Istarporten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Istarporten (ty. Ischtar-Tor) var den åttende byporten til det indre Babylon, og ble oppført av Nebukadnesar II (605-562 f.Kr.). Babylon var hovedstaden i Babylonia og lå ved Eufrat i dagens Sentral-Irak.
Istarporten lå for enden av en prosesjonsgate omgitt av murer som ble bygget samtidig, og som var mellom 20 og 24 meter bred, ca. 250 meter lang og belagt med sten og teglsten. Prosesjonsgaten ble brukt av babylonerne for nyårsfestlighetene hver vår. Porten bevoktet inngangen til en 90 meter høy ziggurat med et Marduk-skrin.
Murene var i likhet med selve porten kledd i hovedsakelig blå mosaikk med innslag av dyr — løver, tyrer og drager — i glasert tegl i gult og brunt. Løvene symboliserer gudinnen Istar (eller Isjtar), himmelens herskerinne, kjærlighetens gudinne og krigsmaktens beskytterinne. Den ormelignende dragen fremstiller Marduk (også kalt Bel), byens og fruktbarhetens gud som skjenket evig liv. De ville tyrene symboliserer værguden Adad.
Porten og prosesjonsveien ble oppdaget i slutten av det 19. århundre og tyske arkeologer foretok utgravninger mellom 1899 og 1914. Istarporten har — sammen med prosesjonsgaten — siden 1930 vært utstilt i Det forasiatiske museet i Pergamonmuseet i Berlin, der den ble nennsomt rekonstruert med originalt materiale, inkludert portens fundament.
