Ishavskatedralen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ishavskatedralen er en kirke i Tromsø.
Ishavskatedralen heter egentlig Tromsdalen Kirke, og har navnet etter sin karakteristiske form; de lyse feltene og selve formen gir assosiasjoner til isfjell. Den er også blitt kalt for «Naustkirka». Kirken som ble vigslet i 1965 ligger på fastlandet utenfor Ishavsbyen Tromsø, godt synlig fra Tromsøya, de store boligfeltene på Tromsdalen, med båt, og med bil til eller fra byen.
Ishavskatedralen er både en turistattraksjon og et symbol og landemerke for selve byen Tromsø.
Innhold |
[rediger] Historie
40 år før kirkebygget ble reist ble den første kirkeforeningen startet med det formål å bygge en kirke. 7. november 1955 vedtok Tromsøysund formannskap at eiendommen «Sofiero» skulle bli kirketomt. En plankomité bestemte at kirkebygget skulle gi plass til gravkapell og menighetssal. Sommeren 1957 kom det første planutkast fra arkitekt Jan Inge Hovig. Revidert kirkeplan kom 8. februar 1960. Endelig vedtak om bygging etter denne planen ble gitt ved kgl. resolusjon i statsråd 9. november 1962. Byggearbeidene ble påbegynt 1. april 1964. Kirken ble vigslet av biskop Monrad Norderval den 19. desember 1965.
[rediger] Beskrivelse
Forpartiet mot vest er 35 meter høyt. På langsidene består taket av betongskiver som strekker seg helt ned til bakken og flatene er kledd med brennlakkerte, perlegrå aluminiumsplater. Lysrør ved vinduene belyser flatene utvendig, samtidig lyser de også opp inne i kirken.
Grunnflaten i kirkesalens plan er 900 kvm. med sitteplasser til 720 mennesker. Kjellerplanet har en grunnflate på 1020 kvm. Gravkapellet er bygd om til undervisningssal.
[rediger] Orgelet
Det nye orgelet med 3 manualer og 42 stemmer ble innviet under kirkas 40-års jubileum 17.desember 2005. Det gamle orgelet fra 1965 kunne ikke lenger oppfylle de moderne kravene. Flere piper knakk sammen av sin egen vekt! I tillegg hindret en stor betongplate den akustiske kontakten mellom orgelet og musikeren.
Menighetsrådet i Tromsøysund ga etter omfattende planlegging oppdraget om å lage et nytt orgel til det svenske Grønlund orgelbyggeri. De har bygd et smykke av et instrument som tilfredsstiller de aller fleste krav en bør kunne stille til et moderne orgel. Det har et moderne kombinasjonssystem, en kapasitet inntil trestrøken c i sitt utvidede manual, karakteristiske rørstemmer, en 32- fot i pedalen og en fransk-symfonisk stil som gjør orgelet til et meget attraktivt instrument, både under kirkelige handlinger og konserter.
Orglet kan nå brukes sammen med solister, instrumentalister, kor og orkester. Finansieringen av disse arbeidene skjedde delvis gjennom gaver og delvis ved inntekter av turistbesøk og midnattsolkonserter i kirka.
