Hulda Garborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Karen Hulda Garborg (født Bergersen 22. februar 1862, død 1934) var en norsk forfatter. Hun var gift med Arne Garborg.

Hulda var fra Stange i Hedmark. Faren drev storgården Såstad, men hadde store alkoholproblemer. Etter hvert flyttet moren ut, og tok med seg Hulda og de to søstrene hennes til Hamar.

Som ung jente flyttet Hulda til Kristiania, der hun ble opptatt av arbeiderbevegelsen og norsk nasjonsreising, blant annet målsaken. Hulda ønsket å bli skuespiller, men fordi familien manglet penger måtte hun arbeide i butikk. Stedet der hun jobbet, var eid av brødrene Dobloug, som var radikale for sin tid - nasjonalistiske venstretilhengere. Butikken deres var den første som solgte rene norske flagg, uten unionsmerket.

Hulda giftet seg med Arne Garborg i 1887, og brente samtidig alt hun hadde skrevet av dikt og småstykker. Senere tok hun skrivingen opp igjen, og gav ut sin første bok i 1892, romanen Et frit Forhold. Hun utga etter hvert flere romaner, dikt, skuespill, artikler og faktabøker. I 1910 startet hun Det norske spellaget, som senere ble til Det Norske Teatret, med Hulda som styreformann. I dag står det en byste av henne på teateret.

Hulda Garborg var opptatt av å verne den norske folkedansen, og hun holdt kurs og utviklet drakter en kunne danse i, inspirert av gamle folkedrakter. Dette ble opphavet til mange moderne bunader. Hulda var også kommunepolitiker for Det frisinnede Venstre og ble den første kvinnen som satt i formannskapet i Asker kommune.

Etter at de hadde giftet seg, bosatte Hulda og Arne seg i Kolbotn i Østerdalen. I 1897 flyttet de til Labråten, som ble hovedhjemmet deres i flere tiår. Hulda bodde der resten av livet, også da Arne dro tilbake til Jæren.

Arne og Hulda Garborg fikk en sønn, Tuften.