Hovedøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Cistercienserklosteret på Hovedøya, Oslo

Hovedøya er en øy i Oslofjorden. Navnet kommer fra norrønt hovud, dvs. høyde etter den nesten 50 meter høye høyden på den østlige siden. Fra denne planla kong Sverre angrepet på byen 24. juli 1197. Øya ble kjøpt av Oslo kommune i 1952 (for 4 millioner kroner) og forvaltes av Friluftsetaten. Store deler av øya er fredet etter kulturminneloven. Øya er kjent for omfattende og sjelden flora og hele øya er fredet etter naturvernloven og det er totalforbud mot å plukke blomster og planter her.

[rediger] Hovedøya kloster

På øya ligger også ruinene av et Cistercienserkloster, grunnlagt i 1147 av abbed Philippus fra Kirkstead i Lincolnshire, etter en anmodning fra Oslobispen Viljam. Da Philippus og munkene kom til øya, var det allerede en kirke her, viet St.Edmund. Kirken skal ha vært toskipet, hvilket vi bare har ett annet eksempel på i Norge, nemlig Clemetskirken i Gamlebyen i Oslo.

Munkeordenen, som først besto av ca 12 munker og andre lekbrødre, ble etter hvert svært velstående. De eide på det meste 443 eiendommer og blant annet storgårdene Bygdøy, Bogstad, Frogner og Ullern. Munkene drev aktiv utvikling og eksperimentering innen jordbruksmetoder rundt på disse gårdene. Gamle historier skal ha det til at det finnes en undersjøisk, hemmelig tunnel fra Hovedøya og inn til ruinene i Gamlebyen, men denne er aldri funnet.

Man har funnet glassmalerifragmenter her som stammer fra 1200-1300-tallet. Blant annet en samling fragmenter av rosetter og stilisert bladverk med klare fellestrekk til glassmaleriene i Lincolnkatedralen i England.

I 1532 ble alle klosterets gods og eiendommer underlagt kronen, og høvedsmann Mogens Gyldenstjerne på Akershus festning satte klosteret i brann 21. januar. Klosterets drift opphørte helt samme år og ble redusert til et steinbrudd for den videre utbygging av Akershus festning og senere Slotttet.

Også andre steder på øya har gitt stein til Akershus festning. Det var så mange som tolv steinbrudd rundt omkring og det eldste stammer fra 1200-tallet.

[rediger] Forsvarsverker

Gamle forsvarsverker på Hovedøya, Oslo

Øya har også vært en viktig del av for forsvaret av Christiania. Under Napoleonskrigene mellom 1807 og 1814 ble det anlagt et fremskutt forsvar med to kanonstillinger fra 1808 til å dekke innseilingen til byen. Videre er det fem krutthus på øya, den såkalte Kommandantboligen, opprinnelig et militært laboratorium og et stort lagerhus, det såkalte Lavetthuset som er Norges lengste bindingsverkhus. her ble det blant annet lagret lavetter (understell til kanoner), men også annet militært utstyr som våpenvogner, telt etc. Alle disse bygningene er fra 1820-årene. Særlg krutthusene ble bygget her ute fordi man ikke ønsket å lagre så store kruttmengder tett inne ved byen med den eksposjons- og brannfaren dette ville innebære.

Hovedøya ble lagt ned som eget forsvarsanlegg omkring 1850.

I 1872 ble det anlagt en karantenestasjon på øya, for ankommende skip. Smitte fra skip utgjorde en stor trussel mot hovedstaden. Karantenestasjonen ble nedlagt i 1931, da denne funksjonen blir flyttet til Ullevål sykehus.

[rediger] Skipsverft

I Båtforeningsbukten finner man rester etter skipsverft fra 1640-årene hvor flere av de største skipene i den daværende dansk-norske flåte ble bygget. I 1651 ble «Sophie Amalie» sjøsatt, den gang verdens største orlogsfartøy.

[rediger] Rekreasjon

Hovedøya, 2005

Øya har alltid vært et populært rekreasjonsområde for hovedstadens innbyggere, sommer som vinter. Allerede i 1914 ble det første offentlige bad anlagt. I bukten mot sør ble det bygd et stort badeanlegg i 1924. Badet ble stengt av helsemyndighetene i 1951 på grunn av den tiltakende vannforurensningen på den tiden. I løpet av de 37 årene badet var åpent hadde det over 8 millioner besøk. Rester av fundamenteringen er fortsatt synlig. Senere har rensingen av kloakken fra byen medført at Hovedøya igjen er blitt et meget populært fritids- og friluftsområde.

En kan ta båt fra Vippetangen for å komme seg ut på øya. I bukta på nord/østsiden ligger det en båthavn hvor flere av byens båtforeninger holder til. Ved Munkebryggen ligger også Lavetthuset.