Det Kongelige Slott
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det Kongelige Slott i Oslo er den norske kongens hovedresidens. Postadressen er Det Kongelige Slott, 0010 Oslo, mens gateadressen er Henrik Ibsens gate 1.
Slottet ligger opptil fire gater: Nærmest slottsbygningen ligger Wergelands gate på nordsiden, Karl Johans gate går opp til slottets hovedport, på vestsiden ligger Parkveien, og lengst fra bygningen ligger Henrik Ibsens gate. Parkveien er for øvrig den veien som kongefamilien bruker som inn- og utgang.
Deler av slottet er åpent for publikum i sommermånedene. I 2005 ble det på grunn av jubileet for Unionsoppløsningen vist en spesialutstilling som tok for seg Haakon VII, Maud og kronprins Olavs første tid i Norge.
[rediger] Historie
Slottet ble reist for kong Karl III Johan, men sto ikke helt ferdig før i 1849, under Oscar I. Det ble tegnet av danskfødte Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Man hadde startet planleggingen i 1821, og året etter la kongen selv frem en stortingsproposisjon. Kostnaden ble anslått til 150 000 speciedaler. Dette ble finansiert gjennom salg av statsobligasjoner. Det ble i 1823 opprettet en Slottskommisjon, som fikk ansvaret for byggeprosessen.
Kongen ønsket selv at slottet skulle ligge på Bellevuehøyden. Området rundt var på denne tiden lite bebygget. Stortinget gav fullmakter til innkjøp av eiendommene, og i 1824 startet grunnarbeidene. Kronprins Oscar godkjente planene i 1825, og 1. oktober samme år la Karl Johan ned grunnsteinen i det som ble fundamentet til alteret i Slottskapellet.
Fra 1827 til 1833 sto arbeidet stille på grunn av pengemangel. Man reduserte da prosjektet fra det H-formede anlegget som opprinnelig var tenkt, til bare midtpartiet i dette, men økte samtidig høyden fra to til tre etasjer. Sommeren 1836 ble taket lagt, og interiøret ble ferdig i 1840-årene. Linstow hadde selv fått et stipendium for å reise til Danmark og Tyskland for å hente inspirasjon.
Karl Johan døde i 1844, og da Oscar Is nærmeste familie var større, så man at det var behov for mer plass. Det ble derfor gitt en tilleggsbevilgning fra Stortinget for å utvide fløyene. Taket ble samtidig senket for å gi bygget et mer verdig utseende, slik Linstow også hadde ønsket det. På hovedfasaden ble det bygget en monumental front med søyler. Våren 1849 sto så slottet helt ferdig. Hele kongefamilien var til stede ved den offisielle innvielse 26. juli samme år.
Fram til 1905 ble slottet bare brukt i korte perioder, når medlemmer av kongefamilien oppholdt seg i Kristiania. Med en fastboende kongefamilie trengtes en del endringer. Det ble innredet ny kongeleilighet, og det ble satt inn flere bad og toaletter. Senere har det vært en rekke oppussings- og vedlikeholdsarbeider av forskjellig omfang.
Det største arbeidet som har vært utført i nyere tid er totalrenoveringen i 1990-årene. Det var særlig det elektriske anlegget som man måtte gjøre noe med, da det ikke oppfylte moderne krav til brannsikkerhet. Kjøkken- og sanitærinstallasjonene var stort sett uendret siden 1906, noe man også måtte gjøre noe med. Ettersom slottet eies av Staten, ble Statsbygg satt til å utføre arbeidene. Det skapte store overskrifter da det kom frem at budsjettet ble kraftig overskredet, og både kongefamilien og Statsbygg ble utsatt for kritikk i pressen.
[rediger] Galleri
 Rytterstatue av den norske og svenske konge Karl XIV Johan på Slottsplassen. |
 Statue av forfatteren Camilla Collett i Slottsparken. |
 Dronningparken 17. mai 2002 |
