Hipparkos (astronom)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hipparkos fra Nikea (f. ca. 190 f.Kr., d. ca. 120 f.Kr.) var en gresk astronom. Det er hans fortjeneste at antikkens greske astronomi utviklet seg fra ren beskrivelse til en vitenskap. Han brakte babylonernes kunnskaper i astronomi til den greske verden; bl.a. introduserte han babylonernes inndeling av sirkelen i 360° i Europa.
Hipparkos gjorde en presis beregning av årets lengde - 365 dager, 5 timer og 55 minutter. Han målte månedens lengde til 29 dager, 12 timer, 44 minutter og 2,5 sekunder - et avvik på ett sekund fra det korrekte. Han beregnet avstanden til sola, og fant at den er kortest 4. januar og lengst på 4. juli. Til disse beregningene måtte han gjøre forbedringer innafor trigonometrien.
Ved å studere babylonske registreringer av måneformørkelser fant han som den første en måte å beregne framtidige måneformørkelser. Han fant også at stjernenes posisjon endret seg over tid, og var dermed på sporet av de sykliske uregelmessighetene i jordbanen og jordaksens helling.
Hipparkus' kanskje største fortjeneste er hans katalog over 850 stjerner som er synlig med det blotte øye. Han delte stjernene inn i seks klasser etter lysstyrke, med verdien 1 for de sterkeste og 6 for de svakeste. Klassifikasjonen brukes den dag i dag.