Havretunet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Havretunet eller Havråtunet er et rekketun på øya Osterøy i Osterøy kommune, Hordaland. Tunet er et av de aller siste og det best bevarte av fellestunene på Vestlandet. Det fikk vegutløsning først på slutten av 1960-tallet.
Gården Havre dukker først opp i skriftlige kilder i 1303. Tidlig på 1600-tallet var Havre delt i fire bruk, sent i århundret var det åtte, og dette tallet holdt seg uforandret bortsett fra tidsrommet 1840-1906 da der var ni bruk .
Gården var, som stort sett ellers på kysten eid av andre, og Havre fikk ingen odelsbonde før sent på 1700-tallet.
Tunet ligger i et svært bratt terreng på øyas sydside og fellestunet eller klyngetunet har form av rekketun typisk for bratte Vestlandslandskap. Det er lett synlig fra Bergensbanen og europavegen Bergen-Oslo.
Havre fremviser eksempler på bygningstyper typisk for det indre kystområdet mellom Bergen og Sognefjorden med tyngdepunkt i Lindåsområdet: Kombinasjonen av tørrmur og einerkledning (kalles brakjekledning) mot påkjente himmelretninger.
[rediger] Navnestrid
Det opprinnelige navnet Havre skriver seg så langt man har skriftlige kilder, over 700 år tilbake i tiden. Alle med familienavn fra stedet skriver navnet Havre. Men i 1949-1950 ble der laget en film om livet på Havretunet, "Havretunet", som ble klar til fremvisning i 1952. Noen som deltok i filmen arbeidet for å få navnet endret fra Havre til Havrå.Grunnen var at Havrå vart og er nytta i det lokale talemålet. Denne navneforandringen ble godtatt av kartverket og senere tatt i bruk som offisielt navn av myndigheter og offentlige institusjoner, under sterk protest fra befolkningen på Havre.
Befolkningen fra Havre og deres etterkommere har gitt uttrykk for at de har opplevd navneforandringen som en krenkelse av deres identitet og røtter.
[rediger] Galleri
 Kart over Sørfjorden |
 Havretunet |
 Havretunet husimellom |
 Havretunet husimellom |
 Påkjente vegger med kledning av einer. Einer holder slagregnet ute, tillater gjennomlufting og holder høyet tørt |
 En arbeidskrevende teknikk, men holder i 30 -50 år |
 På Havre malte man kornet sitt selv |
 Bekkekverner langs elven |
 Kornet helles i trakten. Det ferdige melet samler seg på benken rundt kvernsteinene og blir feid ned i en beholder i fronten. |
 Kort vei til kvernhusene |
