Gurkhaer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gurkhaer er navnet på soldater som er blitt rekruttert fra Nepal for å tjenestegjøre i den britiske hæren. Etter at India ble sjølstendig, har gurkha-soldater også tjenestegjort i den indiske hæren, der den mer korrekte stavemåten gorkha blir brukt. Stavemåten Gorkha med latinske bokstaver, er også den korrekte i Nepal selv.
Innhold |
[rediger] Gurkha-navnets opprinnelse
Opprinnelig er Ghorka avledet av navnet til en hinduisk krigerhelgen, Gorakshanath. Da Shah-dynastiet på 1500-tallet erobret det som ble den lille fjellstaten Gorkha, hevdet de at de hadde bakgrunn i disipler av denne krigerhelgenen. De innførte en særegen variant av hinduismen, og ga staten navnet Gorkha.
På midten av 1700-tallet begynte staten Gorkha et erobringstokt blant andre småstater i nærheten, og grunnla den moderne staten Nepal. Denne staten hadde helt opp til 1930-tallet det offisielle navnet Gorkha, og nasjonalspråket, som nå er kjent som nepali, var kjent som gorkhali.
I den anglo-nepalske krig mellom 1814 og 1816 kjempet Nepal (den gangen under navnet Gorkha) mot Det britiske Ostindiske kompani. Nepal tapte og mistet en stor del av territoriet sitt. Men under krigen ble britene svært imponert over de nepalesiske soldatenes dyktighet. I fredsavtalen som ble underskrevet mellom det britiske imperiet og Nepal etter krigen, ble det derfor gitt tillatelse til at nepalere (som britene kalte gurkhaer) kunne verve seg i Det Ostindiske kompanis armé.
En rekke misforståelser er altså knyttet til Gurkha-navnet. Som beteknelse på nepalesiske soldater i utlandet er det verken knyttet til hinduismen, til fjellstaten Gorkha eller til noe spesielt folkeslag i Nepal. Stavemåten skyldes dessuten en foreldet engelsk transkripsjon av det tidligere landsnavnet på Nepal, som nå skrives Gorkha. Denne stavemåten må derfor nå reknes som særskilt engelsk.
[rediger] Soldater vervet blant Gorkhas allierte
I virkeligheten var de som ble kjent som gurkha-soldater stort sett ikke nepalere i etnisk forstand. De tilhørte ikke herskerfolket i Gorkha, morsmålet deres var ikke nepali, og mange av dem var ikke hinduer heller. For hinduer av høy kaste fra Gorkha (som krigerkasten chetiri) betydde det å tjenestegjøre i utlandet og for ikke-hinduer et grovt brudd på forbud i Ghorka-varianten av hinduismen. En som tilhørte de herskende kastene i Gorkha, kunne derfor ikke gå i slik tjeneste uten å miste sin plass i samfunnet.
Gurkha-soldatene ble derfor vervet blant Gorkha-statens allierte nasjonaliteter, som hadde deltatt sammen med Gorkha både i erobringa av Nepal og krigen mot britene.
Dette var etniske grupper som magar, gurung og limbu, som snakket sino-tibetanske språk og for en stor del dyrket buddhisme eller andre religioner. Gurkha-soldatenes spesielle kniv, kukri-en, er en del av nasjonaldrakta til magar-bønder. Ettersom disse folkeslagene ikke var hinduer, hadde de ikke kastevesen og ikke de strenge forbudene som hindret høykaste-hinduer å dra utenlands.
Men ettersom staten Nepal ble reorganisert på grunnlag av Ghorkas hinduisme, ble disse minoritetsgruppene i følge statens lover plassert i en slags mellomgruppe, under høykaste-hinduer, men over de «urørlige» på bunnen av kastesamfunnet. Gorkha-hinduismens kasteregler førte likevel til at hjemvendte gurkha-soldater fikk problemer i Nepal så sent som etter første verdenskrig.
[rediger] Ryggraden i det britiske imperiet?
Til gjengjeld ble gurkha-soldatene etterhvert høyt verdsatt av det britiske imperiet. I det store opprøret i India i 1857 sendte Nepals regjering britene militærhjelp, og fikk til gjengjeld tilbake deler av de områdene i Tarai, det lave grenseområdet mot India, som Nepal hadde mistet etter 1816.
Etter dette ble Nepal en verdsatt alliert for Storbritannia i både første og andre verdenskrig, og gurkha-soldater ble en viktig del av den militære ryggraden i Englands imperium på mange kontinenter.
Etter dagens folkerett er de britiske gurkhaene ikke leiesoldater, men derimot fullt integrert i den britiske hærens Gurkhabrigade. Tilsvarende gjelder for gurkhaer som tjenestegjør i den indiske hæren.
[rediger] Gurkha-soldatene i det nepalesiske samfunnet
I Nepal var de engelske gurkha-soldatenes rolle mer tvetydig.
Rana-dynastiet, som hersket diktatorisk fram til 1951, var helt avhengig av et godt forhold til England, men ønsket samtidig å unngå modernisering og demokratiske impulser i den svært gammeldagse føydalstaten Nepal. Å sende store mengder gurkha-soldater i engelsk tjeneste ble et middel til å sikre engelsk godvilje, og sikre engelsk støtte til at de holdt landet nærmest hermetisk lukket.
Å bli gurkha-soldat ble en svært viktig levevei på den utfattige landsbygda. Samtidig fikk disse soldatene se en verden der folk hadde helt andre muligheter enn de som fantes i deres hjembygder. Gurkha-soldater ble viktige sjokktropper for Nepals Kongressparti under den første demokratiske revolusjonen i 1950 til 1951, som styrtet Rana-diktaturet.
I de seinere år har både Storbritannia og India rekruttert stadig færre gurkha-soldater. Dette har også bidratt til å skjerpe de økonomiske vanskene i områdene der gurkhaene tradisjonelt har blitt vervet.
