Gebhard Leberecht von Blücher
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gebhard Leberecht von Blücher (født 16. desember 1742 i Rostock, Tyskland, død 12. september 1819 i Krieblowitz/Schlesien) var en preussisk generalfeltmarskalk og fyrste av Wahlstatt.
Han er mest kjent for sin innsats under Napoleonskrigene. I 1813 ble han utnevnt til øverstkommanderende for den schlesiske armé. Han fikk Gerhard von Scharnhorst som stabssjef og August von Gneisenau som generalkvartermester. Nyttårsnatt 1813 gikk Blüchers armé over Rhinen. Sammen med Gneisenau hadde Blücher en viktig del av æren for seieren ved Waterloo. Som belønning for sine seirer ble Blücher utnevnt til fyrste.
Blücher døde i 1819 på sitt gods Krieblowitz i Schlesien.
