Schlesien
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Schlesien (polsk: Śląsk, tsjekkisk: Slezsko) er en historisk region i det østlige sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp. Størsteparten av området ligger nå i Polen med mindre deler Tsjekkia og Tyskland. Schlesien er særlig kjent for sin velutbygde industri og rike naturressurser, særlig malm.
Innhold |
[rediger] Historie
Før folkevandringstiden var området befolket av germanere. Navnet skriver seg trolig fra en østgermansk stamme kalt silinger. Senere bosatte slavere seg i området. Schlesien kom under piastisk styre på 1000-tallet. De piastiske fyrstene oppmuntret til tysk innvandring for å styrke økonomien, noe som raskt gjorde at befolkningssammensetningen hovedsakelig kom til å bestå av tyskere.
Schlesien kom under bøhmisk overhøyhet 1335 og ble mot slutten av middelalderen en del av det tysk-romerske rike. Kom i 1526 under de østerrikske habsburgerne. I 1742 ble Schlesien avstått til kong Fredrik den Store av Preussen som følge av den Østerrikske arvefølgekrig. Ble senere inndelt i de preussiske provinsene Niederschlesien og Oberschlesien. Hovedstaden i Schlesien var Breslau. Etter første verdenskrig ble Schlesien delt mellom Tyskland, Polen og Tsjekkoslovakia. Tyskland beholdt Niederschlesien som i sin helhet var befolket av tyskere. I Oberschlesien bodde både tyskere og polakker, og provinsen ble derfor delt mellom Tyskland og Polen. Det området som var kjent som Mährisk Schlesien og som Østerrike hadde beholdt i 1742 tilfalt Tsjekkoslovakia. De nasjonale kampene blant de etniske gruppene i Oberschlesien foregikk frem til begynnelsen av 1920-tallet, og det ble dannet polske militser som forsøkte å løsrive området fra Tyskland og i sin tur tyske motmilitser som forsøkte å forhindre dette. Ved invasjonen av Polen 1939 ble området igjen en del av Tyskland.
Mot slutten av annen verdenskrig ble Schlesien okkupert av Sovjetunionen, og det meste annektert av Polen. Under sin invasjon av Schlesien gjorde den røde hær seg skyldig i grove krigsforbrytelser. Den tyske sivilbefolkningen, som talte over 3 millioner, ble fratatt all fast eiendom og tvangsfordrevet vestover. Mange ble også drept eller deportert til sovjetiske fangeleire.
Bortsett fra Görlitzområdet, som nå er en del av den tyske staten Sachsen, og Teschenområdet, som nå ligger i det nordøstlige Tsjekkia, er mesteparten av området idag en del av Polen.
Som følge av den lange sameksistensen blant tyskere og polakker er den schlesiske befolkningen egentlig svært blandet, og har både tyske og polske røtter. Dette har også påvirket kulturen i Schlesien, og schlesiske autonomibevegelser har lang tradisjon. Schlesiske autonomister anser gjerne schlesierne som et eget folk, istedenfor som tyskere eller polakker. Ved nylige folketellinger i Polen erklærte et overraskende stort antall innbyggere sin nasjonalitet som schlesisk. Ruch Autonomii Śląska/Bewegung für die Autonomie Schlesiens er et politisk parti i Schlesien som står i den autonomistiske tradisjonen og arbeider for at Schlesien skal bli uavhengig i rammen av et forent Europa.
[rediger] Administrativ inndeling før 1945
Fra 1818 til 1945 var Schlesien inndelt i tre provinser: Breslau, Liegnitz og Oppeln. Fra 1818 til 1820 fantes også provinsen Reichenbach og fra 1939 til 1945 provinsen Kattowitz.
[rediger] Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Breslau
Bykommuner
- Breslau
- Brieg
- Schweidnitz
- Waldenburg (Schles)
Landkommuner
- Breslau
- Brieg
- Frankenstein i. Schles.
- Glatz
- Groß Wartenberg
- Guhrau
- Habelschwerdt
- Militsch
- Namslau
- Neumarkt
- Oels
- Ohlau
- Reichenbach (Eulengebirge)
- Schweidnitz
- Strehlen
- Trebnitz
- Waldenburg (Schles)
- Wohlau
[rediger] Provinsen Nedre Schlesien, distriktet Liegnitz
Bykommuner
Landkommuner
- Bunzlau
- Fraustadt
- Freystadt i. Niederschles.
- Glogau
- Görlitz
- Goldberg
- Grünberg i. Schles.
- Hirschberg i. Rsgb.
- Hoyerswerda
- Jauer
- Landeshut i. Schles.
- Lauban
- Liegnitz
- Löwenberg i. Schles.
- Lüben
- Rothenburg (Ob. Laus.)
- Sprottau (sete: Sagan)
[rediger] Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Kattowitz
Bykommuner
Landkommuner
- Bendsburg
- Beuthen-Tarnowitz [sete: Tarnowitz]
- Bielitz
- Kattowitz
- Krenau
- Ilkenau
- Pleß
- Rybnik
- Saybusch
- Teschen
- Tost-Gleiwitz [sete: Gleiwitz]
[rediger] Provinsen Øvre Schlesien, distriktet Oppeln
Bykommuner
- Neisse
- Oppeln
- Ratibor
Landkommuner
- Blachstädt
- Cosel
- Falkenberg O.S.
- Groß Strehlitz
- Grottkau
- Guttentag
- Landkreis Kreuzburg O.S.
- Leobschütz
- Loben
- Neisse
- Neustadt O.S.
- Oppeln
- Ratibor
- Rosenberg O.S.
- Warthenau
[rediger] Administrativ inndeling i dag
[rediger] Polen
[rediger] Voivodskapet Schlesien
Bykommuner
- Bielsko-Biała (Bielitz-Biala)
- Bytom (Beuthen O.S.)
- Chorzów (Königshütte)
- Częstochowa (Tschenstochau)
- Dąbrowa Górnicza (Dombrowa)
- Gliwice (Gleiwitz)
- Jastrzębie-Zdrój (Königsdorf-Jastrzemb)
- Jaworzno
- Katowice (Kattowitz)
- Mysłowice (Myslowitz)
- Piekary Śląskie (Deutsch Piekar)
- Ruda Śląska (Ruda O.S.)
- Rybnik
- Siemianowice Śląskie (Siemianowitz, 1939-45: Laurahütte)
- Sosnowiec (Sosnowitz)
- Świętochłowice (Schwientochlowitz, 1941-45: Schwingen)
- Tychy (Tichau)
- Zabrze (1915-45: Hindenburg O.S.)
- Żory (Sohrau)
Landkommuner
- Będzin (Bendzin)
- Bielsko-Biała (Bielitz-Biala)
- Bieruń/Lędziny (Bierun/Lendzin)
- Cieszyn (Teschen)
- Częstochowa (Tschenstochau)
- Gliwice (Gleiwitz)
- Kłobuck (Klobuck)
- Lubliniec (Lublinitz)
- Mikołów (Nikolai)
- Myszków (Myszkow)
- Pszczyna (Pless)
- Racibórz (Ratibor)
- Rybnik
- Tarnowskie Góry (Tarnowitz)
- Wodzisław Śląski (Loslau)
- Zawiercie
- Żywiec (Saybusch)
[rediger] Voivodskapet Opole (Oppeln)
Bykommuner
- Opole (Oppeln)
Landkommuner
- Brzeg (Brieg)
- Głubczyce (Leobschütz)
- Kędzierzyn-Koźle (Heydebreck-Cosel)
- Kluczbork (Kreuzburg)
- Krapkowice (Krappitz)
- Namysłów (Namslau)
- Nysa (Neisse)
- Olesno (Rosenberg)
- Opole (Oppeln)
- Prudnik (Neustadt O/S)
- Strzelce Opolskie (Groß Strehlitz)
[rediger] Voivodskapet Nedre Schlesien
Bykommuner
Landkommuner
- Bolesławiec (Bunzlau)
- Dzierżoniów (Reichenbach)
- Głogow (Glogau)
- Góra (Guhrau)
- Jawor (Jauer)
- Jelenia Góra (Hirschberg)
- Kamienna Góra (Landeshut)
- Kłodzko (Glatz)
- Legnica (Liegnitz)
- Lubań (Lauban)
- Lubin (Lüben)
- Lwówek (Löwenberg)
- Milicz (Militsch)
- Oleśnica (Oels)
- Oława (Ohlau)
- Polkowice (Polkwitz)
- Strzelin (Strehlen)
- Środa (Neumarkt)
- Świdnica (Schweidnitz)
- Trzebnica (Trebnitz)
- Wałbrzych (Waldenburg)
- Wołów (Wohlau)
- Wrocław (Breslau)
- Zgorzelec (Görlitz)
- Ząbkowice (Frankenstein)
- Złotoryja (Goldberg)
[rediger] Tsjekkia (Mährisch Schlesien)
Landkommuner
- Okres Bruntál (Bezirk Freudenthal)
- Okres Frýdek-Místek (Bezirk Friedek-Mistek)
- Okres Karviná (Bezirk Karwin)
- Okres Nový Jičín (Bezirk Neutitschein)
- Okres Opava (Bezirk Troppau)
- Okres Ostrava-město (Ostrau-Stadt)
[rediger] Tyskland (Nedre Schlesien, i delstaten Sachsen)
Byer
- Görlitz
- Hoyerswerda
Landdistrikter
- Niederschlesischer Oberlausitzkreis
- Landkreis Kamenz (nordlige del)
[rediger] Eksterne lenker
- http://www.deutsche-schutzgebiete.de/provinz_schlesien.htm (Provinz Schlesien)
