Francisco I. Madero
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francisco Ignacio Madero González (30. oktober 1873 - 22. februar 1913) var president i Mexico fra den 6. november 1911 til den 18. februar 1913. Madero kom fra en velstående familia og han var utdannet fra Maryland, Versalles, París og Berkeleyuniversitetet i California. Han kom tilbake til Mexico i 1903 for å gifte seg med sin Sara Pérez. I 1909 stiftet han partiet Partido Nacional Antirreleccionista «nasjonalt parti for ikke-gjenvelgelse». Ved valget valget i 1910 hadde Porfirio Díaz lovet et demokratisk valg, men Díaz hadde sørget for at Madero var fengslet sammen med 6000 av sine partifeller under dette valget. Díaz vant valget i 1910 og ble gjenvalgt som president, mens Madero klarte å rømme fra fengselet og over til Texas. Den meksikanske revolusjonen startet og den 25. mai 1911 måtte Díaz si fra seg makten og flyktet utenlands. Francisco León de la Barra ble da utpekt som ny president av Madero. Den 6. november 1911 ble Madero valgt som president. Madero ble tvunget til å gå av etter et statskupp, ledet av general Victoriano Huerta, den 18. februar 1913. Madero ble skutt og drept noen dager senere sammen med sin visepresident.
