Formering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Formering eller reproduksjon er den prosess som fører til at en organisme (forelder) frembringer en eller flere nye individer av organismer (avkom). Formering foregår i alle kjente typer liv.
Det er to hovedtyper av formering, som er kjønnet og ukjønnet formering, dvs. formering med eller uten dannelsen av kjønnsceller (gameter):
- Ved ukjønnet formering (vegetativ formering, aseksuell reproduksjon) oppstår avkommet uten at det først har blitt dannet kjønnsceller. Avkommet er dermed genetisk identisk med forelderen (med unntak av få eventuelle mutasjoner). Eksempler er tvedeling, knoppskyting og sporedannelse.
- Ved kjønnet formering (forplantning, seksuell reproduksjon) oppstår avkommet fra en kjønnscelle – vanligvis ved en sammensmeltning (befruktning) av to kjønnsceller. Her vil avkommet være genetisk forskjellig fra foreldrene pga. rekombinasjonen av foreldrenes gener.
Disse to formene for formering utelukker ikke hverandre: De aller fleste arter, også de som vanligvis formerer seg ukjønnet, har evnen til (også) å formere seg kjønnet. Dette kan enten skje i form av en generasjonsveksling, der en generasjon formerer seg kjønnet og en annen ukjønnet (f.eks. ikter, karsporeplanter, nesledyr). En annen mulighet er at samme individ kan «velge» mellom både ukjønnet og kjønnet formering, avhengig av miljøbetingelsene.
Hos mange encellede organismer er det dessuten vanskelig å trekke et klart skille mellom kjønnet og ukjønnet formering: I og med at de sjelden produserer kjønnsceller, er deres tvedeling egentlig en typisk ukjønnet formering. På den andre siden utveksler de ofte gener med andre individer, slik at nye genkombinasjoner oppstår (jf. rekombinasjon), noe som definerer kjønnet formering. Dette eksempelet viser også at formering og rekombinasjon ikke trenger å være koblet, slik tilfellet er hos de fleste dyr.
To andre fenomener som ikke lar seg klart tilordne ukjønnet eller kjønnet formering er partenogenese og selvbefruktning.
- Partenogenese er en formering der ubefruktede egg utvikler seg til nye organismer. Siden de utvikler seg fra kjønnsceller (eggceller) og dermed vanligvis er genetisk ulike moren, kan partenogenese betegnes som kjønnet formering. Men avkommet har bare en mor, ingen far.
- Selvbefruktning forekommer hos en del (men slett ikke alle) tvekjønnede organismer. Også her utvikles avkommet fra kjønnsceller og kan være ulik forelderen (som er både «mor» og «far»). Men heller ikke her innebærer befruktningen noe genflyt mellom organismer.
