Kjønnet formering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjønnet formering, forplantning eller seksuell reproduksjon er en form for formering der avkommet utvikles av kjønnsceller (gameter). Det vanlige er at det nye individet blir til ved sammensmeltningen (befruktningen) av to kjønnsceller (f.eks. egg- og sædcelle). Det forekommer imidlertid også arter der avkommet utvikles fra ubefruktede eggceller (se partenogenese og haplo-diploidi).

De aller fleste arter har evnen til (også) å formere seg kjønnet. Dette gjelder også mange organismer som vanligvis formerer seg ukjønnet. Grunnen til at kjønnet formering er så utbredt (selv om ukjønnet formering på mange måter er «enklere»), ligger i at den muliggjør rekombinasjonen av gener fra to ulike individer. Avkommet er altså forskjellig fra både foreldrene og søsknene, noe som i mange miljøer er en fordel (se opphavet til rekombinasjon).

Hos de fleste flercellede organismer, slik som dyr og planter er forplantningen knyttet til paring. Hos en del encelle organismer er det derimot ingen sammenheng mellom de to prosessene. Derfor pleier man å betegne deres tvedelinger som ukjønnet formering, selv om det hos mange av disse artene skjer rekombinasjon. Men selv hos f.eks. dyr kan det gå lang tid mellom paring og forplantning.

Partenogenese og selvbefruktning regnes vanligvis også som kjønnet formering, selv om avkommet i disse tilfellene bare har én forelder. Men i selvbefruktningens tilfelle (ofte også ved partenogenese) utvikles avkommet fra en eggcelle som har gjennomgått en meiose. Avkommet vil derfor ikke være genetisk identisk med mora.