De vises stein
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For filmen, se Harry Potter og De vises stein (film)
De vises stein (latin: philosophi lapis) er en mytisk gjenstand som skulle kunne forvandle uedle metaller til gull og/eller fremstille «livseliksiren» som vil gjøre mennesker yngre, og dermed utsette døden. Den har vært en slags «hellig gral» i Vestens alkymi. Ifølge åndelig (spirituell) alkymi ville den som klarte å fremstille denne steinen bli et opplyst menneske, og fullende mesterverket. Blant oldtidens filosofer er den kjent som «Diamantsjelen».
[rediger] I alkymi – forandring av metaller
Konseptet om forandring av metaller stammer visstnok fra teoriene til Jabir Ibn Hayyan (ca.721-ca.815, også kjent som alkymisten Geber). Han analyserte hvert av Aristoteles’ fire elementer i uttrykk fra fire basisegenskaper: varme, kulde, tørrhet og fuktighet. Altså:
- ild var varmt og tørt
- jord var kaldt og tørt
- vann var kaldt og fuktig
- luft var varmt og fuktig
Han konkluderte med at alle metaller bygget på disse fire prinsippene. To av dem indre og to av dem ytre. Videre konkluderte han at man kunne forandre et metall til et annet ved å bytte om på dets grunnleggende prinsipper. Denne transmutasjonen ville antagelig bli «arrangert» av et annet stoff, kalt al-iksir på arabisk (derav Vestens ord: eliksir) Man trodde da at dette stoffet var et slags tørt pulver, laget av en mytisk stein – De vises stein. Steinen skulle ha vært sammensatt av noe kalt carmot.
Geblers teori og konseptet om de vises stein kan ha blitt inspirert av faktumet at edle metaller som gull og sølv kan skjule seg i legeringer og malm. Derav kunne de edle metallene bli fremstilt om de fikk den riktige kjemiske behandlingen. Gebler selv er trodd å være oppfinneren av aqua regia, kongevann, en blanding av saltsyre og salpetersyre, et av de få stoffene som kan oppløse gull. Stoffet er ennå brukt for gjenvinning og rensing av gull.
[rediger] De vises stein i populærkulturen
«De vises stein» har gjennom årene vært nevnt i litteratur, film og tegneserier.
- I en Onkel Skrue-historie av Carl Barks, leter endene etter «De vises stein».
- I boken «Harry Potter og De vises stein» nevnes både Nicholas Flamel og steinen, men den har der fått en ny vri.
