Cookøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Cookøyene er en øygruppe i Stillehavet, som er et selvstyrt, parlamentaristisk demokrati assosiert med New Zealand (som tar seg av utenriks- og forsvarspolitikk). Øygruppen består av 15 små øyer, hvorav Rarotonga er den største. Totalt areal er bare 240 km², og hovedstaden er Avarua.


Flagg	Våpenskjold

Nasjonalt motto: Ingen

Offisielt språk

Engelsk (offisielt), rarotongansk

Hovedstad

Avarua

Dronning

Elisabeth II av Storbritannia

Statsminister

Jim Marurai

Areal
- Totalt

- % vann

Rangering 225

240 km²
0%

Befolkning

- Totalt (2003)
- Tetthet

21.008
87/km²

Uavhengighet
- Dato

Ingen. Ble selvstyrt assosiert med New Zealand
4. august 1965

Valuta

Newzealandsk dollar (NZD)

Tidssone

UTC-10

Nasjonalsang

"Te Atua Mou'e" (God is Truth)

Nasjonalt toppnivådomene

.ck

Innhold

1 Historie
2 Geografi
- 2.1 De nordlige øyer
- 2.2 De sørlige øyer
3 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Cookøyene ble trolig befolket første gang ca. år 500 - 800. Første gang europeere fikk kontakt med øyene var i 1596, da spanske oppdagere var på de nordlige øyene. Sitt navn fikk øyene imidlertid da den britiske Kaptein Cook oppdaget øyene i 1773 og 1777. Øyene ble deretter et britisk protektorat i 1888, og overført til New Zealand i 1900. I 1994 hadde de en folkeavstemming, der de vedtok å ikke endre styreform og flagg.

Navnet Cookøyene fikk de ikke før i 1824, av den russiske kartografen Adam Johann von Krusenstern.

[rediger] Geografi

Cookøyene består av mange øyer, som strekker seg over et område som er like stort som Vest-Europa. Øyene kan deles inn i to grupper av øyer.

[rediger] De nordlige øyer

Manihiki
Nassau
Pukapuka
Rakahanga
Suwarrow
Tongareva (Penrhyn), også kjent som Mangarongaro

Disse øyene er lave atoller, dvs koralløyer som såvidt stikker opp av havet.

[rediger] De sørlige øyer

Disse øyene er "høye" vulkanske, fruktbare øyer med fjell, men også i denne gruppen er det noen atoller. Majoriteten av befolkningen bor på de sørlige øyene.