Beauforts skala

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Beauforts skala er en skala for å angi vindstyrke og den ble utviklet og oppkalt etter den engelske admiralen Sir Francis Beaufort tidlig på 1800-tallet. Ideen var å definere vindstyrken ut fra nødvendig seilføring på fullriggede orlogsfartøy (man of war) som var den vanligste skipstypen i den Britiske marinen på den tiden.

Skalaen fikk 13 nivåer. I dag refereres det til nivåtallene som eksempelvis "Bf 9". Men den opprinnelige skalaen hadde kvalitative beskrivelser av effekten vinden hadde på seilføringen fra "Akkurat nok til styrefart" til "Det som ingen seil kan tåle".

Nivåene 0-4 omfatter vindstyrker der fartøyet kan forventes å ha alle seil satt, 5-9 omfatter seilsettingen som kreves for å beholde manøvreringsevnen i en stridssituasjon og 10-12 omfatter seilføring for å overleve. Senere tiders meteorologer (the International Meteorological Committee, 1946) har lagt til trinn 13-17 for å omfatte også de vindstyrker som kan oppstå i tropiske orkaner, tornadoer (skypumper) m.m., men de er normalt ikke tatt med når skalaen presenteres i en populærsammenheng.

På 1800-tallet fantes det en rekke vindskalaer rundt om i verden og det er et slumpetreff at nettopp Beauforts har overlevd og blitt en universiell standard – en slump der kun den gjengse historieskrivningen, to oppfinnelser og en værkatastrofe spiller viktige roller. Beauforts skala ble antatt som en standard av Royal Navy i 1838, Samuel Morse oppfant telegrafen i 1837, T. R. Robinson oppfant skål-anemometeret for vindmåling i 1846 og i slaget ved Sevastopol i 1854 slo en overraskende vinterstorm store deler av de franske og engelske flåtene til pinneved. På denne bakgrunn oppstod det et behov for å kunne varsle plutselige omslag i været, og løsningen ble oppdaget da fremsynte personer i admiralitetet koplet sammen de nye eksakte vindmålingene og muligheten for ved hjelp av Beauforts sifrer å kunne telegrafere prognoser til flåteenhetene.

På 1900-tallet kom skalaen til å bli tolket på ulike måter i samband med at man forsøkte å oversette skalaens nivåer til en felles standard med angivelser av vindhastighet og meteorologiske benevninger – et komplisert skritt, dels med tanke på ulike enhetssystem og dels ettersom orlogsfartøys seilsetting ikke lengre var allmenn kunnskap. Gradvis vokste en felles standard frem, og ved midten av 1900-tallet hadde de nye vindstyrkebetegnelsene slått ut Beauforts sifre i de fleste sammenhenger utenom i skipsloggbøkene.

[rediger] Skalaen

Vindstyrke i beaufort	Betegnelse (Eldre sjøbetegnelse i kursiv)	Virkning på land	Virkning til sjøs	Vindhastighet m/s	Vindhastighet km/t
0	Stille Stille	Røyken stiger rett opp	Sjøen er speilblank (havblikk)	0–0,2	0–1
1	Flau vind Laber kuling	Vindretningen sees av røykens drift	Krusninger danner seg på havflaten	0,3–1,5	1–5
2	Svak vind Laber bramseils kuling	Følbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel	Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker	1,6–3,3	6–11
3	Lett bris Bramseils kuling	Løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler	Småbølgene begynner å toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme	3,4–5,4	12–19
4	Laber bris Mersseils kuling	Løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrenen, strekker større flagg og vimpler	Bølgene blir lengre. En del skumskavler	5,5–7,9	20–28
5	Frisk bris Enkeltrevet mersseils kuling	Småtrær med løv begynner å svaie, på vann begynner bølgene å toppe seg	Middelstore bølger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme	8,0–10,7	29–38
6	Liten kuling Torevet kuling	Store grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, det er vanskelig å bruke paraply, man merker motstand når man går	Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt	10,8–13,8	39–49
7	Stiv kuling Trerevet kuling	Hele trær rører seg, vanskelig å gå mot vinden	Sjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra bølgertopper som brekker begynner å blåse i strimer i vindretningen	13,9–17,1	50–61
8	Sterk kuling Klossrevet kuling	Brekker kvister av trærne, tungt å gå mot vinden	Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelig markerte strimer med vinden	17,2–20,7	62–74
9	Liten storm Storseils kuling	Hele store trær svaier og hiver, takstein kan blåse ned	Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å «rulle». Sjørokket kan minske synsvidden	20,8–24,4	75–88
10	Full storm Storm	Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, stor skade på hus	Meget høye bølger med lange overhengende kammer. Skummet som dannes i store flak driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes	24,5–28,4	89–102
11	Sterk storm Sterk storm	Meget sjelden, følges av store ødeleggelser	Ualminnelig høye bølger. Små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene. Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden	28,5–32,6	103–117
12	Orkan Orkan	Forekommer meget sjelden, uvanlig store ødeleggelser	Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum	32,7–36,9	118–
13				37,0–41,4
14				41,5–46,1
15				46,2–50,9

Styrkebetegnelsene og hastighetsintervallene refererer seg til vindens middelverdi. Ved instrumentmålinger nyttes gjennomsnittet for 10 minutter, forvent derfor sterkere vind i kastene.

[rediger] Vindskalaer for ekstremvinder

Ved bedømming av styrken og eventuelle skader som følge av orkaner i Nord-Amerika anvendes Saffir-Simpsons orkanskala. Graden bedømmes ved observasjoner av orkanen. Til skalaen hører en gradering av en del fenomener. Vindhastighet, stormflodens høyde og lufttrykk som kan gi en oppfattning om hvilken skade orkanen kommer til å gi når den når land.

Ved bedømming av en tornados styrke i etterhånd benyttes Fujitas skala. Skalaen baseres på skadegraden. Til skalaen hører en gradering av vindhastigheten. Også Torroskalaen brukes, men dennes grader bestemmes helt av vindhastigheten.