Bartolomeo Pacca den eldre
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bartolomeo Pacca (den eldre) (født 25. desember 1756 i Benevento i Italia, død 19. april 1844 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie og det pavelige diplomati, blant annet som nuntius i Köln og Portugal. Mellom disse to postene var han blitt utnevnt til nuntius i Frankrike, men kunne ikke tiltre på grunn av Den franske revolusjon.
Han ble utnevnt til kardinal i februar 1801 av pave Pius VII.
I 1809 ekskommuniserte pave Pius VII keiser Napoleon I, og den 6. juli ble han og kardinal Pacca attestert. Paven ble sendt til Savona og Pacca til Fenestrelle. I 1813 ble de begge flyttet til Fontainebleau. Pacca fikk paven til å tilbakekalle sin overenskomst med Napoleon, og ble deportert til Uzès i januar 1814. Han ble løslatt ved Napoleons fall i april 1814. Han returnerte da til Roma og organiserte statsjuntaen som regjerte i den fraværende pavens navn.
Han representerte Pavestolen under Wienerkongressen 1815 inntil kardinal Ercole Consalvi overtok ansvaret.
Da kongen av Napoli, Joachim Murat, rykket mot Roma, flyktet han ikke, og under «de hundre dagene» (1815) fattet han noen kontroversielle beslutninger, som det å fengsle kardinal Jean-Siffrein Maury i Castel Sant'Angelo (som ble sluppet ut av kardinal Consalvi så snart han kom tilbake til byen).
Han var prefekt for Kongregasjonen for biskoper og regularklerikere i 1818, og ble prefekt for Kongregasjonen for seremoniene i 1830.
Han deltok ved konklavet 1823 som valgte kardinal Annibale della Genga til pave Leo XII. Ved det valget tilhørte han den såkalte "moderati"-fraksjonen som forsøkte å blokkere Della Gengas valg.
Han deltok senere ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, og konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.
Pacca ble forfremmet til kardinalbiskop av Frascati i 1818, og i 1821 ble han kardinalbiskop av Porto e Santa Rufina. I 1830 ble han valgt til kardinalkollegiets dekanus, og fikk i henhold til tradisjonen også bispesetet Ostia.
Han var grandonkel til sin navnebror kardinal Bartolomeo Pacca den yngre (kreert 1875).
| Forgjenger: Giulio Maria della Somaglia |
Dekanus for kardinalskollegiet |
Etterfølger: Ludovico Micara |
