Autopilot
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Autopilot er et hjelpemiddelsystem som brukes i fly. Det er forbundet med instrumentene slik at det kan avlese bl.a. høyde og retning, og med hjelp av flyets ror (f.eks. ved hjelp av hydraulikk), styre flyet.
- Krengekontroll (wing leveller) er den enkleste autopiloten i enkelte småfly som i rolig luft gjør det mulig å fly uten å holde i stikka hele tiden.
- Høyde: Autopiloten kan innstilles til å holde en gitt flyhøyde, og hvis flyet ikke holder høyden, justere tilsvarende.
- Retning: Autopiloten kan settes til å følge en bestemt kompassretning ved hjelp av flyets retningsgyro, et radiosignal fra et VOR eller NDB/ Non directional beacon -radiofyr, GPS-signaler, instrumentlandingssystemet ved en landingsbane eller en planlagt rute programmert inn i et Flight Management System (FMS).
- Hastighet: I større fly er autopiloten også forbundet med motorene, slik at den kan settes til å holde den valgte hastighet bestemt av piloter eller FMS (Auto Throttle).
Autopilotens viktigste inndata er :
Gyroer for å avlese flyets attitude (stilling i lufta) og kompassretning, og akselerometer for å måle akselerasjonen i alle tre retninger (opp, ned, og sidelengs).
Autopiloten mottar også data fra flere av flyets systemer for å tilpasse seg de forskjellige situasjoner eller konfigurasjoner flyet befinner seg i. Dette kan være take off, landing/approach eller cruise.
I nyere fly er autopiloten også i stand til å lande flyet automatisk, et eksempel på dette er Boeing 737.