Australsk dingo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«inngår i serien om tamhunden»

Australsk dingo

Australsk dingo (Perth Zoo)

Alternative navn

Australsk villhund, dingo

Hundetype

Dingo

Opprinnelsesland/område

Australia

Anerkjennelser

FCI:	Ugruppert
AKC:	Ugruppert
CKC:	Ugruppert
KC:	Ugruppert
UKC:	Pariahs

Bruksegenskaper

Villhund

Forventet livsløp

8-12 år

Størrelse

Mellomstor (10-20 kg)

Rasen passer for

Ingen!

Andre hunderaser

Alfabetisk raseliste

Gruppevis raseliste

Australsk dingo klassifiseres som en lokal varietet av dingo (Canis lupus dingo), som regnes som en underart av arten gråulv (Canis lupus). Australsk dingo er også urettmessig kjent som bare dingo, men det finnes flere dingoer. Eksempler på dette er Ny-Guinea syngehund og asiatisk dingo.

[rediger] Opprinnelse

Det har fram til nå vært en vanlig oppfatning blant forskere og kynologer at dingoen må ha kommet til Australia fra det sydlige Asia for omkring 3.500-4.000 år siden, men ny forskning peker nå i retning at den kom ennå tidligere. Det eldste arkeologiske beviset man har for dingo i Australia er et 3.450 år gammlet fossil som ble funnet ved Madura Cave på Nullarborsletten^[1]. Det er imidlertid aldri funnet bevis for at det har vært dingo på Tasmania, som ble separert fra Australia for omkring 10.000-12.000^[2] år siden.

Ifølge DNA-analyser kan dingo som type ha oppstått alt for 135.000 år siden, og således være den første domestiserte hunden vi kjenner til. Det er funnet en «markør» hos dingo som ikke ulv har, noe som kan antyde at dingo kanskje må betraktes som egen art. Det har vært uklart hvordan dingoen først kom til Australia, for den oppsto ikke der.

Det har gjennom årene versert en rekke ulike teorier om hvordan dingoen kom til Australia, men de fleste ser ut til å være enige om at det må ha skjedd før landmassen mellom Tasmania og det australske kontinentet sank i havet, siden det ikke finnes spor etter dingo på Tasmania.

En teori har gått ut på at dingoen oppsto i Indusdalen i India, og er etterkommer av tidlig domestiserte hunder fra dette området. Den må i så fall ha kommet til Australia via Timor tror man, trolig sammen med indiske handelsreisende sjøfarere. En annen teori var at dingoen er nært beslektet med semiville hunder over hele Sørøst-Asia og kom til Australia med sjøfarere, som i sin tur byttet de mot andre varer fra aboriginerne.

Den svenske forskeren Peter Savolainen har sammen med sin stab ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH)^[3] studert arvemasse fra 211 dingoer og sammenlignet denne med arvemassen fra 654 tamhunder og 38 ulver, for å finne likheter og ulikheter. Savolainen hevder at resultatene fra undersøkelsen peker i retning av at dingoen i Australia nedstammer fra asiatiske tammhunder som trolig kom dit for omkring 5.000 år siden, noe som medfører at den må ha kommet dit sjøveien. Denne teorien stemmer også bra med teorien om at kinesiske folkeslag for omkring 5.000 år siden koloniserte Oseania. Man må derfor anta at de bragte med seg hunder, som så har formert seg og med tiden blitt til det vi i dag kaller australsk dingo. Studien viser at dingoen i Autralia har vært genetisk isolert i minst 3.500 år, noe som også passer bra med det eldste arkeologiske beviset man har for dingoer. Likeledes antyder resultatet av studien at dingoen i Australia kan være et resultat av en enkelt hendelse, der noen hunder ankom Australia og dannet hele grunnlaget. Savolainens forskningsresultater^[4] ble publisert av Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Savolainens forskning, som altså slår fast at dingoen er en etterkommer av tamhund, og ikke ulv, støttes av en rekke spesialister på området, blant annet av den australske arkeologen PhD Colin Pardoe, som regnes som en av de fremste forskerne på fossile rester etter dingo. Resultatet kan også gi ny næring til debatten omkring klassifiseringen av både dingo og tamhund.

[rediger] Beskrivelse

Den australske dingoen er gjerne gulbrun i farge og har hvite labber og gule eller guloransje øyne. Det finnes eksempler på andre pelsfarger, fra hvit til nesten sort, men mangel på hvite poter og øyne som beskrevet ovenfor, er gjerne indikasjoner på at det ikke er en ekte dingo. Sydligere (kaldere strøk) stammer er ofte mørkere i pelsen enn nordlige (varmere strøk). Den blir gjerne omkring 50-55 cm i skulderhøyde og veier ca. 10-20 kg. Kroppslengden er ca. 86-98 cm og halen ca. 26-38 cm lang. Forsøk med domestisering har vist at dingoen lar seg tilpasse mennesket i en helt annen grad enn ulver. De er territoriale, men regnes som omgjengelige og snille.