Aristarkhos
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Astronomen og matematikeren Aristarkhos (født ca. 310 f.Kr., død ca. 230 f.Kr.) fra Samos var den første som foreslo det heliosentriske system (solen i sentrum, planetene kretser rundt).
Han studerte under Strato fra Lampsakus, antakelig i Alexandria. Han hadde ikke autoritet nok til å få gjennomslag for sin idé, allikevel ble hans teori nevnt i et skrift av Arkimedes. Den heliosentriske teori fikk imidlertid ikke støtte før 1543 da Kopernikus' verk Om himmellegemenes bevegelse ble utgitt.
Han hadde fastslått at ved halvmåne danner jorden, solen og månen en rettvinklet trekant. Dette faktum satte ham i stand til å beregne solens og månens størrelser med trigonometriske metoder, og å utvikle sine teorier videre. En av hans andre teorier var at stjernene måtte være uendelig langt borte, da han ikke kunne finne noen parallaksefeil ved observasjon.
Det eneste verket som er overlevert til idag er Om solens og månens størrelser og avstander.
Et krater på Månen og asteroid nr 3999 har fått navn etter Aristarkhos.
[rediger] Eksterne lenker
Informasjoner om Aristarkhos (på engelsk)
