Aksjeselskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et aksjeselskap (forkortet AS, nynorsk: aksjelag, forkortet AL) er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen, hvor aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier (selskapsvedtektene kan spesifiere enkelte aksjer som stemmerettsløse, såkalte «B-aksjer»).

Et aksjeselskap ledes av et styre som velges av generalforsamlingen. Styret velger daglig leder, i mange tilfeller kalt administrerende direktør, og holder oversikt over selskapets økonomi.

[rediger] Bakgrunn for Aksjeselskapsformen

Før reguleringen av aksjeselskap, var selskapets gjeld og forpliktelser også eiernes personlige gjeld og forpliktelser. Dette medførte at det var en stor risiko ved å overlate ledelsen av selskapet til eksterne (profesjonelle) ledere, fordi eierne da ville ha en ubegrenset gjeld hvis selskapet gikk konkurs.

Dette la en sterk demper på investeringer og selskapsetableringer, og førte til at de fleste selskaper ble drevet som små familieeide foretak. Aksjeselskapsformen muliggjorde profesjonell (ansatt) ledelse og spredt eierskap som ikke var enekontrollert av enkeltfamilier. Økonomihistorikere (som for eksempel Alfred D. Chandler) har hevdet at oppfinnelsen av organisatoriske oppfinnelser som aksjeselskapet var like viktig for industrialiseringen som tekniske oppfinnelser.

[rediger] Aksjeselskapformens utvikling i Norge

Partrederiet var en populær finansieringsmetode under veksten i hadelsflåten på 1800-tallet. Denne selskapsfinansieringsformen hadde klare likheter med den senere aksjeselskapsformen, i og med at et stort antall selskapsdeltakere kunne skyte inn henholdsvis (finans-)kapital, arbeidskraft eller råmaterialer for å bygge og utruste skip, og få avkastning i henhold til innskudd. I 1910 var det 1600 aksjeselskaper i Norge, mot 350 i 1891^[1].

[rediger] Skillet AS / ASA

Akjselovene av 1910 og 1976 hadde operert med samme regler for store og små selskaper. Mange europeiske land hadde tidlig etablert et skille mellom selskaper med liten akjsespredning og selskaper som omsatte eierandelene mot allmennheten på børs. I 1997 ble det innarbeidet et EU-direktiv som etablerte et skille mellom akj aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Et aksjeselskap skal ha en minimum aksjekapital på 100 000 kroner som skal være fordelt likt på én eller flere aksjer.

Et allmennaksjeselskap (forkortet ASA) er en betegnelse beregnet på aksjeselskaper med mange aksjeeiere. I et allmennaksjeselskap kan aksjer tegnes av eller selges til en ubestemt krets – allmennheten. Et allmennaksjeselskap må ha en aksjekapital på minimum 1 million kroner, et styre på minst tre medlemmer og én daglig leder. Blant styremedlemmene i allmennaksjeselskaper stiftet etter 1. januar 2006 skal det være et minimumsantall av hvert kjønn tilnærmet 40 prosent. Allmennaksjeselskaper som er stiftet før 1. januar 2006 får to år på seg før de må oppfylle kravene til kjønnsrepresentasjon.

I Norge kan aksjeselskap noteres på Oslo Børs. Det er opp til selskapet selv å søke om å bli tatt opp til notering på Oslo Børs, men selskapet må oppfylle gjeldende krav som blant annet omfatter antall eiere, antall aksjer og størrelse. Et selskap ønsker som regel å noteres på børsen for å få tilgang til et større marked for aksjen og enklere tilgang til kapital ved en emisjon.

[rediger] Oversikt

	Aksjeselskap	Allmennaskjeselskap
Aksjespredning	tilpasset selskaper med liten aksjespredning (få eiere)	tilpasset selskaper med stor aksjespredning (stort antall eiere)
hensyn	ivaretar aksjonærenes ønske om fleksibilitet i organiseringen av selskapet	ivaretar investorenes instersse om likebehandling og kapitalbeskyttelse
Minimum aksjekapital	100 000 kr	1 000 000 kr
Børsnotering	kan ikke børsnoteres	kan børsnoteres
emisjon	kun rettet emisjon	også mot emisjon mot allmennheten
aksjer registrert i verdipapirregister	kan være i verdipapirregister	må være registeret i verdipapirregister
aksjeklasser	Vedtektene kan regulere aksjeklasser fritt	maksimalt 50% stemmerettsløse aksjer "B-aksjer"
aksjenes omsettlighet	aksjene kan ikke omsettes med mindre vedtektene åpner for det	aksjene kan omsettes fritt med mindre vedtektene hindrer det