Ultralyd

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Eit born i mors mage, sett med ultralyd

Ultralyd er lyd med ein frekvens som er høgare enn det eit menneskeleg øyre kan høyre. Til vanleg er denne grensa om lag 20 kilohertz hos unge. Nokre dyr, til dømes hundar, delfinar og flaggermus kan høyre høgare frevensar enn mennesket, desse kan altså høyre delar av ultralyd-området. Ultralyd blir nytta innafor tekniske fag og medisin.

[endre] Teknisk bruk

Ekkolodd
Utveksling av informasjon, til dømes i eldre fjernkontrollar til fjernsynsapparat
Undersøking av metallar for skjulte feil
Forstøving og blanding av væsker, til dømes luftfuktarar og inhalasjonsapparat.
Reingjering av smykke

[endre] Medisinsk bruk

Grovt sett kan ein dele medisinsk bruk av ultralyd i tre:

Diagnostisk
Terapeutisk med middels energiinhald, til dømes for å varme opp musklar
Terapeutisk med høgt energiinhald, til dømes for å knuse nyrestein

[endre] Diagnostikk

Ultralyd ble først nytta diagnostisk for å sjå på hjarte; ekkokardiografi. Ultralyd blir også nytta for å sjå anna vev, indre organ, ledd, dei store blodkara, innen nevrologien og for å sjå på foster under graviditeten. Ultralyd for diagnostikk er basert på lydbølgjer i området 1 til 15 megahertz som blir sendt og motteke av ein transdusar, signala blir gjort om til bilete, kurvar eller lydsignal.

Ultralyddiagnostikk skil seg frå dei fleste andre formar for bilet-diagnostiske undersøkingar med det at kvaliteten er sterkt avhengig av den som hentar dataene, undersøkinga er operatøravhengig. I Noreg er det oftest legar som gjer ultralydundersøkingar, eit untak er undersøkingar av foster som òg blir gjort av jordmødre. Ved nokre større norske sykehus blir ekkokardiografi gjort av spesielt opplært personale.

Legar får si opplæring i ultralyddiagnostikk som ein del av si spesialisering, jordmødre har eit videreutdanningstilbod i ultralyd ved NTNU i samarbeid med Nasjonalt Senter for Fostermedisin.