Magnesium
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
|
|||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Magnesium, Mg, 12 | ||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Jordalkalimetall | ||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 2, 3, s | ||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 1738 kg/m3, 2,5 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Sølvkvit |
||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 24,305 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 150 (145) pm | ||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 136 pm | ||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 65 pm (ladning: +2) | ||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 173 pm | ||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Ne]3s2 | ||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 2 | ||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | +2 (sterk base) | ||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Heksagonal | ||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 922 K (649°C) | ||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 1380 K (1107°C) | ||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 13,98 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 127,6 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 8,95 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 361 Pa ved 923 K | ||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 4602 m/s ved 293,15 K | ||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 1,31 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 1020 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 22,6 MS/m | ||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 156 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 737,7 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerka | |||||||||||||||||||||||||
Magnesium er eit grunnstoff med atomnummer 12 og kjemisk symbol Mg. Det er eit jordalkalimetall.
Innhaldsliste |
[endre] Særlege kjenneteikn
Brannar i magnesium er vanskelege å slukka da metallet brenn både i nitrogen og karbondioksid. Magnesium brenn med ein klar, kvit flamme.
[endre] Bruk
Magnesium vert brukt som reduksjonsmiddel i produksjon av uran og andre metall frå salta deira.
Hydroksid, klorid, sulfat og sitrat av magnesium vert brukt i medisin.
Metallet vert brukt i legeringar.
[endre] Historie
Magnesium vart oppdaga av Sir Humphrey Davy i 1755.
[endre] Biologisk rolle
Magnesium er viktig for plantar og dyr. Nokre enzym er avhengige av magnesium for å verka rett.
Klorofyll inneheld magnesium.
[endre] Førekomst
Magnesium er det åttande vanlegaste grunnstoffet på jorda, men finst ikkje i fri form i naturen. Mange mineral inneheld magnesium. Dolomitt og magnesitt er to av desse.
[endre] Kjemi
I sambindingar har magnesium oksidasjonstrinn +2.
Magnesiumklorid (MgCl2) og Magnesiumoksid (MgO) er vanlege magnesiumsambindingar.
[endre] Isotopar
[endre] Tryggleik
Magnesium reagerar eksotermt med luft og vatn.
[endre] Sjå også
[endre] På verdsveven
 |
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia å vekse seg stor og sterk gjennom å utvide han.
Sjå òg: Oversyn over kjemispirer. |
