Wetaer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wetaer | |
---|---|
Tidligere vitenskapelig navn: | «? mangler navn» |
Wetaer har i eldre systematikk vært i bruk som en kunstig samlebetegnelse for de følgende gruppene:
|
|
Sammen med Cooloolidae, Gryllacrididae utgjør de Gryllacridoidea. |
Wetaer (maori: wētā) er en gruppe insekter.
Wetaene er sjeldne og truede dyrearter, som bare finnes naturlig på New Zealand. Idag finnes de bare på noen få steder. Mus er en av trusslene som gjør disse utryddningstruet.
Innhold |
[rediger] Utseende
De ligner en krysning av en kakerlakk og en gresshoppe med lange ben. Noen arter veier opp til 70 gram - noe som er tyngre enn en gråspurv.
[rediger] Levevis
De kan tåle store temperaturvariasjoner og finnes kun på den New Zealandske øy-kjeden. De lever i skog, gress og i huler. Wetaer ernærer seg av blader, andre insekter, sopp, døde dyr og frukt.
Wetaer har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.
[rediger] Systematisk Inndeling
Wetaer er en kunstig gruppe, siden de systematisk er plassert i to familiegrupper, som også har andre slekter med insekter som ikke er wetaer. Antakelig har ikke wetaer hatt et eget vitenskapelig navn.
- Vingede insekter (Pterygota)
- Neoptera («nyvinger»)
- Orthopteroida («gresshoppelignende insekter»)
- Orden Rettvinger (Orthoptera) er delgruppene Vortebitere og sirisser (Ensifera) og Gresshopper (Caelifera).
- Underorden Vortebitere og sirisser (Ensifera) - som kjennetegnes av at de har svært lange antenner, så lang som eller lengre enn kroppen.
- Overfamilie Gryllacridoidea
- Familie Hulegresshopper (Rhaphidophoridae) - Mange av artene lever i hulrom i jorden, herav navnet. De er vingeløse og har påfallende lange antenner og bein. I verden er det kjent omtrent 500 arter, i Norge er det bare 1 art, som kun kan overleve innendørs i Norge.
- Hule-wetaer Pachyrhamma ssp. [=Gymnoplectron] - 60 arter på New Zeeland. Ikke i Norge.
- Familie Anostostomatidae [=Stenopelmatidae] - Er noen av de største insektene på jorden, enkelte arter blir 20 centimeter lange, inklusiv de lange beina. De finnes ikke i Norge, men på New Zeeland.
- Kjempe-wetaer, Støttann-wetaer, Tre-wetaer og Jord-wetaer (Deinacrida, Henicus, Libanasidus, Hemiandrus og enda flere slekter) - 22 arter på New Zeeland, men flere kan bli oppdaget. Ikke i Norge.
- Familie Hulegresshopper (Rhaphidophoridae) - Mange av artene lever i hulrom i jorden, herav navnet. De er vingeløse og har påfallende lange antenner og bein. I verden er det kjent omtrent 500 arter, i Norge er det bare 1 art, som kun kan overleve innendørs i Norge.
- Overfamilie Gryllacridoidea
- Underorden Vortebitere og sirisser (Ensifera) - som kjennetegnes av at de har svært lange antenner, så lang som eller lengre enn kroppen.
- Orden Rettvinger (Orthoptera) er delgruppene Vortebitere og sirisser (Ensifera) og Gresshopper (Caelifera).
- Orthopteroida («gresshoppelignende insekter»)
- Neoptera («nyvinger»)