Vortebitere og sirisser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vortebitere og sirisser
Grønn løvgresshoppe, Tettigonia viridissima (Linnaeus, 1758)
Vitenskapelig(e) navn:	Ensifera, Orthoptera
Norsk(e) navn:	Vortebitere og sirisser
Hører til:	vingede insekter, insekter, leddyr
Antall arter:	11 arter i Norge ca. 15 000 i verden
Habitat:	mest på tørre åpne områder.
Utbredelse:	på land,
Delgrupper:	Løvgresshopper Sirisser Jordsirisser Hulegresshopper

Vortebitere og sirisser (Ensifera) er en delgruppe av de «gresshoppelignende insektene» i gruppen Orthopteroida. Den andre delgruppen er Gresshopper (Califera), disse to danner ordenen Rettvingene (Orthoptera). Spøkelsesinsektene (Phasmatodea) er en egen orden. Det er 11 arter av vortebitere og sirisser i Norge.

Innhold 1 Utseende 2 Levevis 2.1 Sangen 3 Systematisk Inndeling 4 Kilder 5 Eksterne lenker

[rediger] Utseende

Vortebitere og Sirisser (Ensifera) skiller seg fra andre gresshopper særlig på antennene som er lengre enn kroppen. Men dette er unntaket hos jordsirissene, men de har til gjengjeld noen kraftige gravebein som gjør at de knapt kan forveksles med noen andre. Bakbeina er lange og kraftige hoppebein hos de fleste artene.

I Norge er det representeret fire familier, mens det finnes mange flere særlig i varme strøk, gjerne der det er noe tørt og sandgrunn.

Løvgresshopper (Tettigoniidae) finner vi gjerne klatrende i trær, som navnet forteller. Alle har vinger, selv om de kan være noe reduserte hos enkelte arter. Hunnen har et langt bakoverrettet lanse- eller sabelformet egglegningsrør. Hos løvgresshopper sitter hørselsorganene (Tympanalorganene) på framføttene (leggen). Ser du nøye etter er dette en litt rund eller spalteformet åpning. I verden er det kjent over 6 000 arter, i Norge er det bare 8 arter.

Sirisser (Grylloidea) kjennes på noen tydelige haletråder (cerci), vingene er spesielle og de ser ut til å ligge horisontalt med ryggsiden. Selv om bakbeina er godt utviklede hos sirissene, løper de heller enn å gjøre lange hopp. Hos sirisser som lever underjordisk er vingene tilbakedannet. Noen arter av sirisser er regnet for skadedyr, deriblant den eneste norske arten, Hus-sirissen. I verden er det kjent over 4 000 arter, i Norge er det bare 1 art.

Jordsirisser (Gryllotalpidae) Lever i jorden og har kraftige gravebein og kan minne om små muldvarper, frambeina er tilpasset graving og forkroppen er noe større enn hos de andre gresshopper. De løper ganske hurtig, men hopper ikke som gresshoppene. I verden er det kjent omtrent 60 arter, i Norge er det bare 1 art som alltid er innført til landet. Naturlig utbredelse går nord til Dannmark og i sør Sverige.

Hulegresshopper (Rhaphidophoridae) Mange av artene lever i hulrom i jorden, herav navnet. De er vingeløse og har påfallende lange antenner og bein. I verden er det kjent omtrent 500 arter, i Norge er det bare 1 art, som kun lever innendørs i Norge. På New Zeeland finnes hule-wetaer.

Wetaer Foruten hule-wetaer som tilhører gruppen hulegresshopper, finnes Kjempe-wetaer, Støttann-wetaer, Tre-wetaer og Jord-wetaer. (Anostostomatidae) Disse er noen av de største insektene på jorden, enkelte arter blir 20 centimeter lange, inklusiv de lange beina. De finnes ikke i Norge, men på New Zeeland. Det er bare 22 arter, men flere kan bli oppdaget.

[rediger] Levevis

Vortebitere og Sirisser har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Alle er rovdyr som spiser mindre dyr (insekter) eller planteføde.

Eggene legges enkeltvis eller i grupper i jorden.

[rediger] Sangen

De fleste gresshopper synger og har en meget kraftig, gjerne høyfrekvent sang. Det er hannen som synger ved å gni vingene mot hverandre. De ulike artene har ulik sang. Sangen frambringes ved at vingene gnis mot hverandre, eller mot noen tagger på bakbeina. Hos løvgresshopper sitter disse taggene på vingen og kalles stridulasjonskammer. Hos markgresshopper sitter de på innsiden av de krafige baklårene og kalles stridulasjonsfiler, lyd frambringes ved at disse gnis mot en skarp kant på vingen. De fleste eldre mennesker har redusert hørsel, og vanligvis er den blitt såpass dårlig at de ikke oppfatter den høyfrekvente gresshoppe-sangen mer. De kan si at gresshoppene har blitt borte, men det er nok feil.

[rediger] Systematisk Inndeling

Slektskapsforholdene mellom de greshoppelignende insektenes delgrupper er avklart i ulik grad. Derfor finnes det flere måter å systematisk dele de inn i ulike grupper. Her er en måte.

Et latinsk familenavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...idea.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske rettvingene (Orthoptera).

• Ekte insekter (Ectognatha)
  • Dicondylia
    • Vingede insekter (Pterygota)
      • Neoptera («nyvinger»)
        • Orthopteroida («gresshoppelignende insekter»)
          • Orden Rettvinger (Orthoptera) er delgruppene Vortebitere og sirisser (Ensifera) og Gresshopper (Caelifera).
            • Underorden Vortebitere og sirisser (Ensifera) - som kjennetegnes av at de har svært lange antenner, så lang som eller lengre enn kroppen.
              • Overfamilie Løvgresshopper (overfamilie) (Tettigonioidea)
                • Familie Løvgresshopper (Tettigoniidae)
                  • Sivgresshoppe Conocephalus dorsalis (Latreille, 1804)
                  • Vortebiter Decticus verrucivoris (Linnaeus, 1758)
                  • Grønn løvgresshoppe Tettigonia viridissima (Linnaeus, 1758)
                  • Eikegresshoppe Meconema thalassinum (De Geer, 1773)
                  • Sabelgresshoppe Leptophyes punctatissima (Bosc, 1792)
                  • Sandgresshoppe Platycleis albopunctata (Goeze, 1758)
                  • Lynggresshoppe Metrioptera brachyptera (Linnaeus, 1761)
                  • Buskhopper Pholidoptera griseoaptera (De Geer, 1773)
                • Familie Haglidae - ikke i Norge.
              • Overfamilie Sirisser (Grylloidea)
                • Familie Sirisser (Gryllidae)
                  • Hus-siriss Acheta domestica (Linnaeus, 1758)
                  • Marksirissen Gryllus campestris Linnaeus, 1758 - ikke i Norge, men er funnet på Bornholm i Danmark.
                • Familie Myrmecophilidae - ikke i Norge.
                • Familie Jordsirisser (Gryllotalpidae)
                  • Jordsiriss Gryllotalpa gryllotalpa (Linnaeus, 1758)
              • Overfamilie Gryllacridoidea
                • Familie Cooloolidae - ikke i Norge.
                • Familie Anostostomatidae [=Stenopelmatidae] - ikke i Norge.
                  • Kjempe-wetaer, Støttann-wetaer, Tre-wetaer og Jord-wetaer. (Henicus, Libanasidus og enda flere slekter) - ikke i Norge. 22 arter på New Zeeland.
                • Familie Gryllacrididae - ikke i Norge.
                • Familie Hulegresshopper (Rhaphidophoridae) - en norsk art.
                  • Veksthusgresshoppe Tachycines asynamorus Adelung, 1902
                  • Hule-wetaer Pachyrhamma ssp. [=Gymnoplectron] - 60 arter på New Zeeland. Ikke i Norge.
                • Familie Schizodactylidae - ikke i Norge.
            • Underorden Gresshopper (Caelifera) - har forholdsvis korte antenner, og generelt, en litt mer kompakt kropp.
          • Orden Spøkelsesinsekter (Phasmatodea) - ligner pinner og blad.

[rediger] Kilder

• Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter. http://www.nhm.uio.no/norort/
• Ottesen, Preben. 1992. Norges Gresshopper. Norske insekttabeller Nr: 13. Norsk entomologisk forening, 30 sider.
• Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

[rediger] Eksterne lenker

• Norsk Entomologisk forening - for deg som vil lære mer om insekter.
• http://www.nhm.uio.no/norort/ Et norskspråklig nettsted om Gresshopper, Kakerlakker og Saksedyr.