Viktor Jusjtsjenko
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Viktor Jusjtsjenko Ukrainas president |
|
 |
|
| Navn | Viktor Jusjtsjenko Віктор Андрійович Ющенко |
| Regjeringstid | 23. januar 2005 - |
| Forgjenger | Leonid Kutsjma |
| Født | 23. februar 1954 |
| Yrke | økonom |
| Førstedame | Katerina Jusjtsjenko-Chumatsjenko |
Viktor Andrijovitsj Jusjtsjenko (født 23. februar 1954) (Віктор Андрійович Ющенко) er en ukrainsk politiker, tidligere statsminister i Ukraina, leder av den politiske koalisjonen Vårt Ukraina (Nasja Ukrajina) og den nåværende president i Ukraina.
[rediger] Biografi
Jusjtsjenko er økonom av utdannelse. Han jobbet tidligere ved de ukrainske kontorene til Sovjetunionens statsbank. I 1993 begynte han å jobbe i den nye ukrainske statsbanken, hvor han ble øverste sjef i 1997. Han var dermed en sentral person i dannelsen av Ukrainas nye nasjonalvaluta, Hryvnia, samt i etableringen av et reguleringssystem for kommersiell bankvirksomhet. Han har blitt beskyldt for å stjele betydelige beløp fra banken.
I desember 1999 ble Jusjtsjenko utpekt til statsminister av Ukrainas president Leonid Kutsjma. Han måtte gå fra stillingen i 2001, etter at det ble reist mistillitforslag mot ham på grunn av en konflikt med industriledere fra kull-gruver og naturgass-selskaper.
I 2002 ble Jusjtsjenko leder for koalisjonen Vårt Ukraina (Nasja Ukrajina).
Jusjtsjenko er gift med Katerina Jusjtsjenko-Chumatsjenko, dette er hans 2. ekteskap. Hun er ukrainsk-amerikansk, født i Chicago, og jobbet tidligere i den amerikanske statsadministrasjonen.
[rediger] Presidentvalget 2004
Etter at han måtte gå av som statsminister markerte Jusjtsjenko seg som en karismatisk politiker med høy tilslutning i de vestlige og sentrale deler av landet. Han blir tildels regnet som en vestlig orientert politiker, og tildels som en moderat ukrainsk nasjonalist som ønsker å gjennomføre en privatisering av den ukrainske økonomien.
De politiske motstanderne kritiserer ham for ubesluttsomhet og for å ha uklare politiske standpunkter. Tilhengerne hevder at dette viser Jusjtsjenkos vilje til forhandlinger, samarbeid og konsensus.
Jusjtsjenkos valgkamp var basert på direkte kontakt med velgerne, siden det statlig kontrollerte fjernsynet begrenset TV-omtalen av alle opposisjonskandidatene. Valgkampen var omstridt, bitter og tildels voldelig med beskyldninger om «skitne knep» fra begge sider. Sent i september 2004 ble Jusjtsjenko meget syk og fløyet i all hast til Rudolfinerhaus-klinikken i Wien for medisinsk behandling. Etter behandlingen fremsto han med et pløsete og arrete ansikt. I ettertid har det blitt påvist høye konsentrasjoner av dioksiner i blodet hans (1000 ganger høyere enn normalverdien) som legene menes skyldes forgiftning, «sannsynligvis inntatt oralt». Jusjtsjenko hevder at han ble forgiftet under en lunsj med lederen for Ukrainas sikkerhetstjeneste i september. I midten av desember ble de vitenskapelige analysene av Jusjtsjenkos blod offentliggjort, og de bekreftet at han hadde blitt forgiftet med TDCC (tetrachlorodibenzoparadioxin), den farligste av de kjente dioksinformene.
Til tross for forgiftningen var Jusjtsjenko i stand til å gjennomføre valgkampen. I første valgomgang fikk han 39,87% av stemmene, mens hovedopponenten Viktor Janukovitsj fikk 39,32%. Siden ingen av kandidatene fikk over 50% av stemmene, ble det avholdt en andre valgomgang. I dette fikk Janukovitsj flest stemmer, og han ble også erklært som vinner av valget. På grunn av påstander om valgfusk bestemte Ukrainas høyesterett at det skulle holdes en tredje valgomgang den 26. desember 2004. Jusjtsjenko gikk seirende ut av denne valgomgangen og ble innsatt som president i Ukraina den 23. januar 2005. Denne seieren har blitt omtalt som Oransjerevolusjonen.
Jusjtsjankos viktigste samarbeidspartner under valgkampen var lederen for partiet Moderlandet, Julia Timosjenko, som han utnevnte til statsminister da han ble president.
