Urfolk i Mexico
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mexico definerer seg selv i paragraf 2 i grunnloven som en "flerkulturell" nasjon, og anerkjenner dermed de ulike etniske gruppene i landet. I følge de offisielle kildene er det 12 millioner mennesker som kan kalles urfolk. Andre anslår at ca. 30 % av befolkningen på over 100 millioner har overveiende urfolksopprinnelse, hvorav de fleste er spanskspråklige og med liten kontakt med urfolkskultur.
I mange latinamerikanske land er ett urfolk dominerende, og deres språk er offisielt i tillegg til spansk. I Mexico er det imidlertid svært mange urspråk, hele 62. Disse er offisielt anerkjent som "nasjonale språk". I følge myndighetene snakker 6 % av befolkningen, dvs. halvparten av urfolket, et av urspråkene. Nahuatl og Yucatán-maya er de to viktigste språkene.
Mange av Mexicos delstater har i lang tid identifisert seg med en eller flere av de ulike gruppene som bor i delstaten, selv om disse ofte bare utgjør en liten andel av delstatens befolkning. Dette gjelder for eksempel Tlaxcala og tlaxcaltekerne, Yucatán med mayaene, Chihuahua med tarahumaraene osv.
Innhold |
[rediger] Ordbruk
I Mexico bruker man i dag offisielt ordet "indígena" om landets opprinnelige, førkolumbiske befolkning. Dette ordet er også i dag svært utbredt i dagligtale. Ordet "indio", altså indianer, var tidligere det eneste ordet, men har i dag ofte en nedsettende betydning. Den mest direkte oversettelsen av "indígena" er innfødt, men dette ordet har en odiøs klang på norsk. Siden samiske organisasjoner bruker ordet "urfolk" både om seg selv og skjebnefeller verden rundt, er dette ordet muligens det aller beste ordet.
[rediger] Politisk status for urfolk
[rediger] Etnisk mangfold i historien
Etnisk mangfold var til stede i Mexico lenge før den spanske erobringen. Den nordlige delen av landet, grovt sett nord for Krepsens vendekrets, hadde en fåtallig befolkning av nomadestammer. De sentrale og sørlige delene av landet inngikk derimot i det store kulturområdet vi kaller Mesoamerika, og hvor ulike komplekse og avanserte høykulturer oppsto gjennom 3000 år før den spanske erobringen. Området var tett befolket av ulike etniske grupper.
Da spanjolene ankom, var regionen samlet politisk og økonomisk av aztekerne, bare områdene på Yucatánhalvøya, det lille territoriet Tlaxcala og områdene helt i vest var uavhengige. Aztekerriket omfattet svært mange etniske grupper som alle betalte tributt til aztekerne. Hovedstaden Tenochtitlán og den andre storbyen Cholula var også preget av ulike språk og etniske grupper. Mye tyder på at tidligere byer i området, slik som Teotihuacán var multietniske.
Under den spanske erobringen av Mexico utnyttet spanjolene misnøye og motsetninger i landet til egen fordel. De sluttet allianser med store etniske grupper som var fientlig innstilt til det aztekiske styret, og kunne på den måten erobre det store riket. De nye herrene skulle imidlertid vise seg å være enda mer undertrykkende. Krig, massakrer og fremfor alt sykdommer drepte ca. 90 % av befolkningen. Befolkningen i det sentrale Mexico har blitt anslått til ca. 18 millioner i 1521, i 1581 telte urfolkene mindre enn 2 millioner mennesker. Urfolket var i kolonitiden nederst på rangstigen, og ble sterkt undertrykket og marginalisert.
| Viktige språk i Mexico1 | |
 |
|
|---|---|
| Språk | Talere |
| Náhuatl | 1.659.029 |
| Maya | 892.723 |
| Mixteco (Tu'un sávi) | 510.801 |
| Zapoteco (Binizaa) | 505.992 |
| Tzotzil (Batsil k'op) | 356.349 |
| Tzeltal (K'op o winik atel) | 336.448 |
| Otomí (Hñä hñü) | 327.319 |
| Totonaca (Tachihuiin) | 271.847 |
| Mazateco (Ha shuta enima) | 246.198 |
| Huasteco (Téenek) | 173.233 |
|
1 No incluye al español, hablado por 97% de la población |
|
| Fuente: CDI (2000) [1] | |
Mal:AP
[rediger] Det flerkulturelle Mexico
Ved selvstendigheten avskaffet Mexico slaveriet. Selv om de fleste slavene hadde vært urfolk, endret den økonomiske og sosiale situasjonen seg svært lite på 1800-tallet. Likevel klarte noen av urfolket å integrere seg i storsamfunnet, slik som Benito Juárez, den første urfolkspresidenten i Amerika.
Den største endringen skjedde likevel som følge av den meksikanske revolusjon, en voldsom sosial og kulturell bevegelse som skulle prege Mexico i det 20. århundre. Grunnlovet av 1917 var den første i verdens om anerkjente individuelle sosiale retter, deriblant urfolksrettigheter. Ideen om at urfolket var grunnlaget for Mexicos samfunn og identitet sprang ut av revolusjonen. Flere kjente kunstnere, slik som Diego Rivera og Frida Kahlo fremmet "el sentimiento indigenista", urfolksideen. Jordreformen gav fattigbønder, de fleste urfolk, gratis jord, og tospråklig undervisning og gratis tospråklige tekstbøker ble gjort tilgjengelige.
[rediger] Urfolk i dag
Tross offisiell anerkjennelse av urfolk har den økonomiske utviklingen, og da særlig krisene på 1980- og 90-tallet, ikke gitt god nok økonomisk, sosial og kulturell utvikling i distriktene der urfolket bor. Tusenvis av urfolk har emigrert til Mexico by og til storbyene ved grensa mot USA. Størstedelen av utvandrerne til USA er også av urfolksopprinnelse. I Chiapas fant jordreformen for en stor del ikke sted, og gamle føydallignende strukturer er til dels fremdeles bevart. Her har det kommet til væpnede sammenstøt (se Chiapas) i januar 1994. På Yucatán-halvøya, derimot, har mange definert maya-kulturen som sin egen og føler at det er deres kulturelle arv. Dette gjelder også i storbyen Mérida.
Myndighetene har gjort viktige lovendringer for å fremme utviklingen av livskraftige lokalsamfunn for urfolk og for å bevare og utvikle de lokale språkene. Myndighetene støtter flere radiokanaler på lokale språk. I 2003 ble "forbundsloven for språklige rettigheter" vedtatt. Denne loven gir spansk og urfolkspråkene samme verdi som nasjonale språk.
[rediger] Diskriminering?
Blir urfolk diskriminert i Mexico? Spørsmålet stilles ofte, men svaret er ikke helt opplagt. På den ene siden inkluderer Mexico urfolk i selve definisjonen av seg selv. Når Mexico presenterer seg for verden i forhold til turisme, kulturutveksling osv., er urfolkskulturene alltid representert. Eksempelvis er talløse gater i meksikanske byer oppkalt etter Cuautémoc, aztekernes siste konge, mens det ikke finnes en eneste gate oppkalt etter Mexicos erobrer, Hernán Cortés.
På den andre siden har ikke Mexico alltid gjort så mye praktisk for å fremme urfolkskultur. Det er sjelden å se et skilt på et urspråk i Mexico, selv i områder hvor urfolk utgjør en stor andel. Det er ikke lenge siden det ikke ble snakket annet enn spansk i alle klasserom over hele landet, undervisning på urspråk er av temmelig ny dato. Urfolk møter også ofte problemer i form av utestengning, ukvemsord og hån. En zapotek i tradisjonelle klær kan for eksempel bli avvist fra å komme inn i et supermarked (sannsynligvis fordi man er redd for nasking), mens den samme personen kan komme inn dersom han går kledd i moderne klær.
Eksempelet belyser også at diskrimineringen ikke er rasebetinget. Mestisene, som utgjør størsteparten av den meksikanske befolkningen, har et så stort innslag av urfolk i sin genetiske opprinnelse at det er helt umulig å se forskjell på en spanskspråklig mestis og en av urfolket.
[rediger] Demografiske data
[rediger] Urfolkets prosentvise befolkningsandel
Offisielle tall sier at urfolket utgjorde 12 millioner mennesker i 2000, eller 13 % av befolkningen. Kun 6 % av befolkning snakker imidlertid et urfolksspråk. Statene med den største andelen urfolk er:
- Yucatán, 59 %
- Oaxaca, 48 %
- Quintana Roo, 39 %
- Chiapas, 28 %
- Campeche, 27 %
- Hidalgo, 24 %
- Puebla, 19 %
- Guerrero, 17 %
- San Luis Potosí, 15 %
- Veracruz, 15 %
De fem sørligste delstatene er også de med den største andelen urfolk. Hidalgo, Puebla og Guerrero er imidlertid delstater som befinner seg i den sentrale, hovedstadsnære regionen. Til og med Mexico by har små lokalsamfunn av urfolk i bymarka innenfor bygrensa. Derimot er andelen svært liten i nord, spesielt helt i nordvest og i de nordøstlige regionene.
[rediger] Klassifisering
Når ulike grupper skal klassifiseres og skilles fra hverandre, bruker myndighetene språk som kriterium, ikke rase. Dette vanskeliggjøres selvsagt av at halvparten av urfolket ikke lenger kan språket sitt. Følgende språkgrupper finnes i Mexico.
- Algonkin-familien: Kikapú
- Yumana: Paipai, Kiliwa, Cucapá, Cochimí i Kumiai
- Seri-familien: Seri
- Tlequistateco-familien: Kyst-Chontals'ene, Fjell-Chontal'ene
- Tepimano-familien: Pápago, Pima, Nord- og Sør-Tepahuano
- Tarahita-familen: Tarahumara, Guarijío, Yaqui og Mayo
- Coratxol-familien: Cora og Huichol
- Nahua-familien: Nahuatl med ulike dialekter
- Totonaca-familien: Totonaca og Tepehua
- Otopame-familien: Nordlig og sørlig Pame, Chichimeca onaz, Otomí (med ulike dialekter), Mazahua, Matlatzinca og Ocuilteco.
- Popoloca-familien: Popoloca (med dialekter), Chocho, Ixcateco, Mazateca (med dialekter),
- Tlapaneco-familien: Tlapaneco
- Amuzgo-familien: Amuzgo de Guerrero, Amuzgo de Oaxaca
- Mixteca-familien: mixteca (med ulike dialekter), Cuicateco og Triqui (med ulike dialekter)
- Chatino-Zapoteca-familien: Chatino (med ulike dialekter), Zapoteca (med ulike dialekter).
- Chinanteca-familien: Chinanteca (med ulike dialekter)
- Chiapaneca-mangue-familien: Chiapaneco
- Purépecha-familien: Purépecha
- Huave-familien: Huave
- Mixe-Zoque-familen: Zoque (med ulike dialekter), Popoluca, Mixe
- Maya-familien: Huasteco, Yucatán-Maya, lacandon, Chol, Chontal de Tabasco, Tzeltal, Tzotzil, Chuj, Tojolabal, Kanjobal, Jacalteco, Motozintleco, Mam, Teco, Ixil, Aguacateco, Quitx, Cakchiquel i Kekchí.
[rediger] Urfolksnasjoner i Mexico
Nedenfor følger urfolksspråkene alfabetisert.
- Amuzgo
- Caxcan
- Chatino
- Chichi-Pooloca
- Chichimeco Jonaz
- Chinanteco
- Chol
- Chontal (de Tabasco)
- Chuj
- Cochimi
- Cora
- Cucapa
- Cuicateca
- Guamare
- Guachichil
- Guarijio
- Huasteco
- Huave
- Huichol
- Irritilas
- Ixcateco
- Jacalteco
- Kikapu
- Kiliwa
- Kumiai
- Laguna
- Lacandon
- Lipan Apache
- Mame
- Matlatzinca
- Mayans
- Mayo
- Mazahua
- Mexica (Aztec)
- Mixe
- Mixteca
- Motozintleco
- Nahua
- Olmec
- Opata
- Otomi
- Paipai (akwa'ala)
- Pame
- Papago
- Pima Alto
- Pima Bajo
- Popoluca
- Purépecha/Tarasco
- Seri
- Tarahumara
- Tecuexe
- Tepehuán
- Tequistlateco/Chontal de Oaxaca
- Tlapaneco
- Tojolabal
- Toltec
- Totonaco
- Trique
- Tzeltal
- Tzotzil
- Yaqui
- Zacateco
- Zapoteco
- Zoque
