Urfolk i Amerika
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Urfolk i Amerika (tradisjonelt kalt indianere) betegner befolkningen som bodde i Nord- og Sør-Amerika før den europeiske oppdagelsen og koloniseringen av Amerika fra 1492 av, samt deres etterkommere som fremdeles bor i verdensdelen.
Ifølge vitenskapen utviklet ikke menneskeslekten seg i Amerika. Menneskene vandret imidlertid inn enten sjøveien eller over en landbru som tidligere eksisterte mellom Alaska og og Sibir. De aller fleste, om ikke alle, disse folkene nedstammer fra Sibir, og de vandret inn for mer enn 16 000 år siden. De bredte seg ut over begge kontinentene og utviklet hundrevis av svært ulike etniske grupper..[1]
Mange av disse gruppene beholdt en nomadisk eller halvnomadisk levemåte helt fram til moderne tider. Andre utviklet bofaste jordbrukskulturer, og noen utviklet høvdingedømmer og til og med avanserte statsdannelser med monumental arktitektur og store byer.
Se også: Cahokia, Mesoamerika, Maya, Olmec, Zapotec, Toltec, Teotihuacán, Aztekerne, Aymara, Inka, Urfolk i Mexico.
Innhold |
[rediger] Terminologi
Betegnelsen «urfolk» er nokså ny. For urfolk over hele verden benyttet man ord som «innfødt», urinnvånere osv. For urfolket i Amerika benyttet man på norsk «indianer», avledet av ordet India. Columbus trodde visstnok at han var kommet til India, og kalte dermed dem han møtte i Amerika for indianere. Dette gjenfinnes i betegnelsen «Vestindia».
På språk som engelsk og spansk er imidlertid ekvivalentene "indian" og "indio" nå erstattet av termer som "indigenous" og "indígena". Dette gjelder ikke bare i Amerika, men termen brukes også om urfolk over hele verden. Den norske tilsvarende betegnelsen er «urfolk», som for eksempel brukes av og om samene.
Et problem i bruken av betegnelsen «Urfolk i Amerika», er at ordet indianere vanligvis defineres som alle urfolk i Amerika unntatt inuitter og aleuter. Betegnelsen Urfolk i Amerika må nødvendigvis omfatte inuitter og aleuter også, siden de også var vel etablert ved den europeiske «oppdagelsen» av Amerika.
[rediger] Historie
[rediger] Teorien om landbrua over Beringstredet
Basert på antropologisk, genetisk og lingvistisk forskning antar vitenskapen stort sett unisont at de fleste urfolkene i Amerika stammer fra folk som vandret over Beringstredet fra Sibir for 15 000 - 9000 år siden. Det nøyaktige tidspunktet og den valgte ruta er ennå et diskusjonsspørsmål, og hele teorien om landbrua blir stadig trukket i tvil.
[rediger] Innvandringsbølger
Flere genetiske undersøkelser tyder på klare sammenhenger mellom dagens urfolk i Amerika og folkegrupper i Sibir. I følge Ilya Zacharov ved Vavilov-instituttet for allmenn genetikk i Moskva er de nordlige urfolkene i Amerika i slekt med tuva, et tyrkisk-talende folk bosatt i Tuva-republikken i det sørlige Sibir. Forskningen antyder tre separate innvandringer:
- Den første innvandringsbølgen nådde et land bebodd av de store urpattedyrene, slik som mammuter, hester, kjempedovendyr og ullhårede nesehorn. De mest kjente kulturene som utviklet seg i denne tidlige tida, er blant annet Clovis-kulturen og Folsom-kulturen, som baserer seg på bison-jakt. Innvandringsbølgen nådde til slutt Ildlandet helt i sør. Deres etterkommere gjenfinnes i dag i kanskje hele Sentral- og Sør-Amerika, samt i den sentrale og østlige delen av Nord-Amerika.
- Den andre innvandringen brakte med seg forfedrene til Na-Dene-folket. Denne gruppen kom først til Alaska og nordvestre Canada. Grupper nådde også ned til USAs nordvestre kyst, til USAs sørvestre ørkenstrøk, og ble forfedre til Dene-folket i Arktisk Canada og Alaska og apasjene og navahoene i sørvestre USA.
- Den tredje bølgen besto av forfedrene til inuittene og aleutene. Disse gruppene kom sannsynligvis over Beringstredet etter at landbrua hadde forsvunnet.
- Molekulær genetikk i de siste årene tyder på så mange som fire ulike innvandringer fra Asia. Disse studiene gir også holdepunkter for en samtidig innvandring i mindre skala fra Europa, muligens fra folkeslag som hadde en lignende levemåte som inuittene under den siste istida.
Et av resultatene av disse innvandringsbølgene var store folkegrupper med liknende språk og muligens fysiske trekk flyttet ut i ulike deler av Nord-, Sentral- og Sør-Amerika. De tallrike folkegruppene blir av vitenskapen forsøkt ordnet i større enheter som gjenspeiler felles etnisk opphav, språklig slektskap og lignende levemåter.
[rediger] Europeisk kolonisering
Den europeiske koloniseringen av Amerika endret avgjørende levemåte og kultur for alle urfolk i Amerika. Fra slutten av 1400-tallet til slutten av 1800-tallet ble urfolksgruppene utsatt for sykdommer, tvangsforflytninger og i mange tilfelle krigføring og slaveri. Den første gruppa som Columbus møtte, var de 250 000 arawakene på Hispaniola, som ble gjort til spanjolenes slaver. I 1550 var det bare 500 arawaker i live, og kulturen var utdødd i 1650. Likevel har de satt genetiske spor i befolkningen på de karibiske øyene.
Spanjolene og andre europeere brakte hesten til Amerika. Noen av hestene rømte, og de formerte seg kraftig. Egentlig utviklet hesten seg i Nord-Amerika, men forsvant senere fra kontinentet. Gjeninnføringen av hesten hadde en stor innvirking på urfolkene som bodde på de store slettene i USA og Canada. Det nye transportmiddelet muliggjorde mer effektiv jakt, nye krigsmetoder og økt handel.
Europeerne brakte også med sykdommer med seg som urfolkene ikke hadde antistoffer mot. Vannkopper og meslinger, som var vanlige sykdommer i Europa som få døde av, hadde høy dødelighet blant urfolkene. Kopper var en spesielt dødelig sykdom, som drepte millioner av mennesker. Det er vanskelig å anslå dødeligheten, men noen historikere antyder dødeligheten i noen urfolksgrupper var opp mot 80%.
[rediger] Urfolk i det 21. århundre
Urbefolkningen i Amerika utgjør ved begynnelsen av det 21. århundre ca. 35 millioner mennesker. Ennå i dag lider mange av dem under diskriminering og fattigdom.
[rediger] Kultur
Selv om kulturtrekk som språk, antrekk og skikker varierer enormt fra en nasjon til en annen, finnes mange fellestrekk hos svært mange av urfolkene i Amerika. Felles for mange av stammene i Canada og USA var troen på Manitu (Algonkinsk: Gitche Manitou, Store Ånd) som er skaperen av alt.
[rediger] Musikk og kunst
Urfolksmusikk fra Nord-Amerika er nesten alltid monofonisk (ett instrument), men det finnes viktige unntak. Musikken inneholder typisk bruk av tromme, men ellers er det få andre instrumenter, selv om fløyte også er kjent. Stemmingen av disse fløytene er ikke presis, og avhenger av lengden på virket og størrelsen på fløytespillerhånda.
Urfolksmusikk fra sentrale Mexico og Mellom-Amerika var ofte basert på en femtoneskala. Før den spanske erobringen var musikken en viktig del av religiøse seremonier, og omfattet instrumenter som trommer, fløyter, sjøsneglskall osv. Ingen strengeinstrumenter var imidlertid i bruk.
Urfolkskunst fra Amerika er et viktig bidrag til verdenskunsten. Dette gjelder både keramikk, maleri, smykkekunst, veving, skulptur, kurvfletting og treskjæring.
[rediger] Statistikk over urfolk i Amerika
Tabellen under viser anslag for urbefolkningene i hvert land, og også den delen av befolkningen med delvis urfolksopphav, vist i prosentandeler av totalbefolkningen.
| Land | Urfolk | Delvis urfolksopphav | Totalt |
|---|---|---|---|
| Argentina3 | [?] | [?] | [?] |
| Bolivia | 55% | 30% | 85% |
| Brasil4 | 0.4% | [?] | [?] |
| Canada5 | 1.9%6 | 2.7% | 4.6% |
| Chile | 3% | [?] | [?] |
| Cuba2 | 0% | NA | NA |
| Costa Rica3 | [?] | [?] | [?] |
| Colombia | [?] | 58% | [?] |
| Dominikanske Republikk | 2% | 60% | 0%. |
| Guatemala | 44 % | 52% | 96% |
| Ecuador | 25% | 55% | 80% |
| El Salvador | 5% | 94% | 99% |
| Fransk Guyana, Guyana og Surinam |
5 – 20% | [?] | [?] |
| Honduras | 7% | 90% | 97% |
| Mexico | 10-30% | 60-80% | 90% |
| Nicaragua | 5% | 69% | 74% |
| Panama | 6% | 70% | 76% |
| Paraguay | 5% | 93.3% | 98.3% |
| Peru | 45% | 37% | 82% |
| Venezuela | 2% | 69% | 71% |
| USA6 | 0.9% | 0.6% | 1.5% |
| Uruguay | 0% | 8% | 8% |
|
1 Source : The World Factbook 1999, Central Intelligence Agency. |
|||
[rediger] Historie og nåtid i ulike land
[rediger] Canada
I Canada brukes oftest uttrykket Aboriginal peoples in Canada for å betegne landets urfolk. Selv bruker urfolket ofte termen First Nations. Urfolk utgjør ca. 3% av totalbefolkningen. En mindre andel av urfolket bor på reservater. Disse reservatene er preget av sosiale problemer som arbeidsledighet, alkoholisme og familievold. De kanadiske myndighetene har problemer med å sette inn tiltak, fordi det støter mot selvstyret i reservatene. De store vannkraftutbyggingene i Quebec har demt opp store sjøer i cree-nasjonens hjemland. De store pengesummene cree-nasjonen har fått i kompensasjon, har gjort dem i stand til å sette større økonomiske prosjekter ut i livet.
[rediger] USA
Tidligere ble urfolk i USA kalt “American Indians”, men nå brukes termen “Native Americans”. Urfolket utgjør ca. 2% av befolkningen i USA, og mer enn 6 millioner mennesker identifiserer seg som Native Americans, selv om bare 1,8 millioner er medlemmer av en av stammene. Kun en mindre del av urfolket bor i dag i reservater. Reservater finnes i alle deler av USA, og noen er svært gamle, slik som reservatene i området rundt New York, i Connecticut og i New England. Den største urfolksandelen i USA er i de sørvestre statene, og den største enkeltnasjonen er navahoene i Arizona og statene rundt.
[rediger] Mexico
Mexico var åstedet for en lang rekke ulike høykulturer i en periode på over 3000 år før europeerne gjorde sin inntreden. I motsetning til i Nord-Amerika foregikk det en utstrakt raseblanding i Mexico, og mestisene ble snart den største befolkningsgruppen i kolonien Ny-Spania. Likevel har store grupper ”indígenas” overlevd som egne folkegrupper fram til i dag.
Andelen urfolk i Mexico kommer an på definisjonen. De meksikanske myndighetene definerer en ”indígena” som en taler av et urfolksspråk, og etter denne definisjonen utgjør urfolket mindre enn 10%. Andre regner med at 30% av befolkningen er renrasede ”indígenas”.
Andelen urfolk er størst i Chiapas,Oaxaca og på Yucatán-halvøya. Her er de aller fleste av urfolksopprinnelse, og en stor andel snakker ennå urfolksspråk. Det finnes også store minoriteter i det sentrale Mexico, til og med i bymarka innenfor bygrensa til Mexico by. I Nord-Mexico utgjør urfolket kun en liten minoritet.
Meksikanerne er generelt stolte av sin urfolksarv, og fremhever den mer enn arven fra de europeiske erobrerne. Likevel er urfolk i Mexico utsatt for diskriminering og rasisme. Store deler av urfolket lever isolert og i fattigdom, og de tar bare i liten grad del i den generelle samfunnsutviklingen.
[rediger] Belize
I Belize utgjør mestiser ca. 45% av befolkningen, mens maya-folket utgjør ca. 10% .
[rediger] Guatemala
Urfolket i Guatemala stammer fra mayaene. Urfolket utgjør ca. 45% av befolkningen, og ca. 40% snakker et av de 20 urfolksspråkene i landet. Ingen urfolksspråk har imidlertid noen offisiell status. Noen maya-kilder hevder at mayaene utgjør så mye som 60% av befolkningen.
[rediger] Colombia
Colombias urbefolkning utgjør ca. 700 000 mennesker, fordelt på minst 85 ulike urfolkskulturer. Dette er likevel kun en liten andel av Colombias over 40 millioner mennesker, som domineres av mestiser og afro-amerikanere. Urfolksrettigheter garanteres av grunnloven av 1991.
[rediger] Brasil
[rediger] Argentina
Andelen urfolk i Argentina er gjenstand for diskusjon. Anslagene varierer fra ca. 300 000 mennesker, 0.7% av befolkningen, til to millioner, ca. 5,6% av befolkningen. Urfolksgruppene er konsentert i de nordvestlige provinsene Jujuy og Salta, samt i den nordøstre provinsen Missiones.
[rediger] Bolivia
I Bolivia snakker ca. 2,5 millioner quechua og ca. 2,1 millioner aymara, mens guaraní snakkes av noen hundre tusen mennesker. Disse språkene er offisielt anerkjent, men det finnes ingen offisielle dokumenter på disse språkene. Mennesker som ikke behersker det offisielle språket spansk risikerer ukvemsord og diskriminering. Grunnlovsendringen av 1997 fastslår imidlertid for første gang i nasjonens historie at Bolivia er flerkulturelt og flerspråklig. I 201 ble for første gang en president fra urfolket valgt, aymaraen Evo Morales.
[rediger] Peru
Peru var åstedet for flere ulike kulturblomstringer før den spanske erobringen, den siste var inka-kulturen. De mange arkeologiske utgravningene og ruinbyene utgjør noen av landets mest verdifulle kulturminner, slik som Macchu Picchu.
De fleste peruanere er enten urfolk eller mestiser, og Peru har den nest største urfolksgruppa i Sør-Amerika. Utstrakt rasisme i Peru har forårsaket fattigdom og undertrykkelse blant urfolket. Peru har nå erklært seg som flerkulturelt og flerspråklig, men det spanske språkets dominans fortsetter.
[rediger] Andre amerikanske land
Urfolk utgjør flertallet i Bolivia og Peru, og de utgjør viktige mindretall i de fleste andre latinamerikanske land. Land som Costa Rica og Argentina har imidlertid svært små urfolksgrupper, og urfolkskulturene er helt borte på Cuba, i Haiti, i Den Dominikanske Republikk, på Puerto Rico, på alle de mindre karibiske øyene unntatt Dominica og i Uruguay. Urfolket gjenfinnes her i det genetiske opphavet i deler av befolkningen, men språk og kultur er helt forsvunnet.
I Bolivia er quechua og aymara offisielle språk ved siden av spansk, mens guarani er offisielt språk i Paraguay.
