Toppnivådomene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ethvert domenenavn på Internett består av noen navn delt med punktummer, og det siste navnet blir kalt for toppnivådomenet (engelsk: top-level domain eller TLD). For eksempel i domenenavnet eksempel.com er com (eller COM ettersom det ikke er forskjell på små og store bokstaver) et toppnivådomene (TLD).

TLD-er blir først og fremst brukt til DNS-protokollen, som avbilder domenavn over til IP-adresser. De kan deles i to hovedgrupper: nasjonale toppnivådomener (country code TLDs (ccTLDs)) eller generiske TLD-er (gTLD-er). Nasjonale toppnivådomener (ccTLD) er alltid på to bokstaver, mens de generiske (gTLD) er alltid lengre enn to bokstaver.

Se også: Liste over toppnivådomener.

[rediger] Nasjonale toppnivådomener (ccTLD)

Utdypende artikkel: Nasjonalt toppnivådomene

Et nasjonalt toppnivådomene (eller ccTLD) er et toppnivådomene grunnlagt for bruk for et land eller et uavhengig område (f.eks. NO for Norge, eller JP for Japan). Reglene for hvem som kan gjøre rett på domener under de enkelte nasjonale toppnivådomenene blir vedlikeholdt av et styringsorgan, som er ansvarlig for driften av domenet. Organisasjonen Norid er ansvarlig for det norske toppnivådomenet NO.

[rediger] Generiske toppnivådomener (gTLD-er)

Generiske toppnivådomener (gTLD-er) er (i det minste i teorien) administrert globalt og tilgjengelig til bruk av folk i hele verden. Noen av disse domenene er dog likevel begrenset til bruk i USA av historiske grunner.

Da toppnivådomener først ble implementert, i Januar 1985, fantes det 7 gTLD-er:

ARPA -- (se lenger nede)
COM -- kommersiell
EDU -- undervisningsinstitusjoner (hovedsakelig i USA)
GOV -- USAs regjering
NET -- nettverk-infrastruktur
ORG -- andre organisasjoner som ikke kunne plasseres innenfor en av de andre gTLD-er.
MIL -- USAs militærvesen

gTLD-ene COM, NET og ORG kan nå brukes av alle til tross for deres historisk forskjellige formål.

ARPA-TLD-en var først ment å være et midlertidig domeine til hjelp i overgangen til domenenavnsystemet. Men det viste seg hensiktsmessig å ha et domene som bare var brukt av Internet infrastruktur, noe som startet med domenet IN-ADDR.ARPA, som er domene for "reverse-lookup" for IPv4-adresser. Det har således blitt beholdt. ARPA-TLD-en har ikke lenger noen forbindelse med ARPA-internett, og er nå offisielt en forkortelse for "Address and Routing Parameter Area". Opprinnelig tenkte mange at nye infrastrukturdatabaser skulle bli laget i INT (se lenger ned), så man til slutt kunne slette ARPA. I mai 2000 ble det tatt en helomvendig, og det ble bestemt at ARPA skulle bli beholdt for dette formålet, og at INT skulle bli brukt ene og alene for bruk av internasjonale organisasjoner. IANA anser ARPA som å være et infrastrukturdomene fremfor et generisk domene.

I november 1988 ble et nytt gTLD introdusert:

INT -- internasjonale organisasjoner grunnlagt etter avtale

Denne TLD-en ble introdusert som et svar på NATOs forespørsel etter et domenenavn som tilstrekkelig reflekterte deres karakter som en internasjonal organisasjon -- se diskusjon om NATO lenger nede.

INT-gTLD-en blir primært brukt for internasjonale organisasjoner grunnlagt av internasjonale avtaler mellom regjeringer, skjønt det også har blitt brukt for enkelte av internetts infrastruktur-databaser som IP6.INT (IPv6 sin ekvivalent til IN-ADDR.ARPA) - dette er nå offisielt flyttet til IP6.ARPA. I mai 2000 foreslo IAB å stenge INT-domenet for nye infrastruktur-databaser. Alle slike databaser skulle i fremtiden bli laget under ARPA, og eksisterende skulle flyttes til ARPA når det passet.

I midten av 1990-årene ble det presset på for å introdusere flere gTLD-er. Lederen for IANA, Jon Postel, tok imot søknader fra interessenter: [1]

Tidlig i 1995 skapte Jon Postel "Draft Postel", en skisse over prosedyrer for å lage nye TLD-er. Draft Postel foreslo en rekke mindre Ad Hoc-komitéer til godkjening av nye TLD-er. Grunnet den økte interessen blandet en rekke større organisasjoner seg inn i prosessen. Dette andre forsøket resulterte i at man stiftet en midlertidig organisasjon kalt den Internasjonale Ad Hoc Kommiteen (IAHC). 4. februar 1997 kom IAHC ut med en rapport som så bort fra Postels anbefalinger og heller gikk inn for å tilføye syv nye gTLD-er (ARTS, FIRM, INFO, NOM, REC, STORE og WEB). Dette arbeidet stanset opp etter at styresmaktene i USA v/ Department of Commerce blandet seg inn, og det kom ikke noe ut av det. I oktober 1998 ble "Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN)" dannet for å ta over oppgaven med å håndtere domenenavn. Etter å ha lyst ut etter forslag (15. august 2000) og en kortvarig offentlig høring, annonserte ICANN 16. november 2000 sitt valg av syv nye gTLD-er:

AERO -- flytransportindustrien
BIZ -- handel og forretningsliv
COOP -- kooperativer (samvirkeselskap)
INFO -- informasjon (ubegrenset bruk)
MUSEUM -- museer
NAME -- enkeltpersoner
PRO -- profesjonelle

Disse nye gTLD-er begynte å bli tatt i bruk fra Juni 2001, og ved slutten av det året eksisterte alle med unntak av PRO, med BIZ, INFO og MUSEUM i full bruk. NAME og COOP ble tatt i full bruk fra Januar 2002 og AERO fulgte etter senere samme år. PRO ble et gTLD i mai 2002.

ICANN planlegger å legge til flere gTLD-er, og ønsker å starte med en gruppe sponsede toppnivådomener (som de nåværende AERO, COOP og MUSEUM). Søknadsperioden for disse varte fra 15. desember 2003 til 16. mars 2004, og endte med ti søknader. Den mest profilerte av disse søknadene kom fra et konsortium av selskaper som Microsoft, Vodafone, Samsung, Sun Microsystems og Nokia. Målet var å danne en gTLD for mobile enheter, noe som gir muligheten til å lage forenklede versjoner av eksisterende nettsteder. Den fullstendige listen over foreslåtte nye TLD-er er ASIA, CAT (eller CTL eller CATALA), JOBS, MAIL (eller TMAIL eller MTA), MOBI (eller MBL), POST, TEL, TRAVEL og XXX. To separate, urelaterte grupper søkte om TEL.

[rediger] Historiske TLD-er

ARPANET var en forgjenger for internett, etablert av det amerikanske DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency). Da domenenavnsystemet (DNS) ble introdusert, ble ARPANET-vertsnavn i starteten overført til domenenavn ved å legge til .ARPA på slutten. Domene navn på denne formen ble raskt faset ut ved å ta i bruk domenenavn med andre, mer informative TLD-er. Forøvrig, som forklart ovenfor, blir ARPA-TLD-et fremdeles brukt for andre formål enn "reverse DNS lookup" hvor for eksempel IP-adressen 212.30.222.56 peker til 56.222.30.212.in-addr.arpa.

Det er få ccTLD-er som har blitt slettet etter at den korresponderende 2-bokstavskoden ble trukket tilbake fra ISO 3166-1. Eksempler inkluderer CS (for Tsjekkoslovakia) og ZR (for Zaire). Det er vanligvis en betydningsfull forsinkelse mellom tilbaketrekking fra ISO 3166-1 og sletting fra DNS. For eksempel ZR forsvant som en ISO 3166-1-kode i 1997, men ZR-ccTLD-en ble ikke slettet før i 2001, og SU-ccTLD-en (Sovjetunionen) finnes fortsatt, mer enn ti år etter at den ble fjernet fra ISO 3166-1.

Et NATO-TLD ble lagt til på slutten av 1980-tallet av NIC for bruk av NATO som følte at ingen av de eksisterende TLD-ene tilstrekkelig reflekterte deres status som en internasjonal organisasjon. Kort tid etter denne tilføyelsen, skapte forøvrig NIC INT-TLD-en til bruk av internasjonale organisasjoner, og ovebeviste NATO til å bruke NATO.INT istedenfor. Selv om NATO-TLD-en ikke lenger var i bruk, ble det ikke slettet før i juli 1996.

Før i tiden var Internett bare en av mange fjernnettverk. Datamaskiner som ikke var tilkoblet internett, men koblet til andre nettverk som Bitnet eller UUCP kunne normalt sett utveksle epost med Internett via epost-portaler (gateways). Når de ble brukt på Internett, ble adresser på disse nettverkene ofte passert under pseudo-domener som .bitnet og .uucp. Disse pseudo-domenene var ikke ekte toppnivådomener og eksisterte ikke i DNS.

Det meste av disse nettverkene har sluttet å eksistere for lenge siden, skjønt UUCP blir fremdeles brukt i nevneverdig grad i deler av verden hvor Internetts infrastruktur ikke er veletablert. Det blir gradvis overført til bruk av Internetts domenenavn, så pseudo-domener er nå i hovedsak historisk.

[rediger] Reserverte TLD-er

RFC 2606 reserverer fire toppnivådomenenavn til ulik bruk, med det formål at disse aldri bør bli faktiske TLD-er i det globale DNS. Disse er

EXAMPLE -- reservert til bruk i eksempler
INVALID -- reservert til bruk for åpenbart ugyldige domenenavn
LOCALHOST -- reservert for å unngå konflikt med den tradisjonelle bruken av localhost
TEST -- reservert til bruk i tester