Tine (roman)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tine er en roman av den danske forfatteren Herman Bang, utkommet i København i 1889. Førsteutgaven har 287 sider.
«Tine» er en ung pike som vokser opp som degnens (skolemesterens) datter i en landsby på øya Als ved midten av 1800-tallet. «Tine» er av det slaget som tar i et tak og hjelper alle i landsbyen når det trengs. Særlig har hun blitt uunnværlig for familien «Berg», som er innflyttere på stedet. «Berg» er skovridder og ansatt på godset. Samværet med fru «Berg» og sønnen «Herluf» er samtidig blitt uunnværlig for «Tine», og hun blir nesten som et medlem av familien.
Første del av romanen er en bred skildring av arbeid og fest i landsbyen, og Bang makter her å gi liv til et stort antall personer.
Storpolitiske tildragelser kaster skygger over det idylliske livet på øya. Forholdet til Prøyssen er i ferd med å bli spent, og i et middagsselskap hos baronen når den danske nasjonalismen de store høyder. Snart er krigen en realitet, og livet i landsbyen blir snudd på hodet når prøyssernes bombardement av Dybbøl skanse begynner. I løpet av få dager er godset og hvert eneste hus i landsbyen fylt opp av sårede, blanda med flyktende sivile.
Skovridderen er utkalt til forsvaret av skansen, og har fått sendt kone og barn i sikkerhet. De ekstraordinære omstendighetene gjør at det oppstår en sterk gjensidig tiltrekning mellom «Tine» og «Berg», og midt i død og elendighet gir de etter og får utløp for oppdemte følelser. Men nesten i samme stund mister «Berg» interessen for «Tine», og begynner på et kjærlighetesbrev til kona. Det blir aldri fullført, for snart er han en av de mange falne ved fronten.
«Tine» overveldes av skam, angst og en følelse av å være forlatt, og ser ingen annen mulighet enn å gå i dammen.
I et forord tilegner «Bang» romanen minnet om sin egen mor, og hvordan hun pga. krigen måtte evakuere hjemstedet på Als med han som lite barn.
