Svartrygget sjakal
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Svartrygget sjakal | |
|---|---|
 Svartrygget sjakal (Canis mesomelas) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Canis mesomelas |
| Norsk(e) navn: | Svartrygget sjakal, sølvrygget sjakal |
| Hører til: | Hundeslekten, Hundefamilien, Rovdyr |
| Utbredelse: | Sør- og Øst-Afrika |
| Habitat: | Skog, savanne, bush, ørken |
| Underarter: |
|
Svartrygget sjakal (Canis mesomelas) er en av tre arter med sjakaler som hører hjemme sammen med canidene. Arten er lokalisert i to distinkte regioner i Afrika, som ligger omkring 900 km fra hverandre. Den ene regionen ligger helt i syd og den andre ligger lenger nord, langs østkysten.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Svartrygget sjakal blir av og til også kalt sølvrygget sjakal. Den har en karakteristisk sort sadel (av og til stålgrå) over ryggen. Pelsfargen som sådan er rødbrun-brun, mot noe lysere i buken. Halen er buskete og blir mørkere mot haletippen, som er helt sort. Den har et lenger og smalere (mer revelignende) snuteparti enn sine to nærmeste slektninger. Lengden er ca. 70-100 cm og skulderhøyden ca. 28-40 cm hos voksne individer. Vekten ligger på ca. 8-14 kg. Tispene er gjerne noe mindre. Som hovedregel varierer denne sjakalen i størrelse fra område til område. De kan bli 10-12 år i vill tilstand, men omkring 7 år er mer vanlig.
[rediger] Underarter
Det har vært regisrtert 6 underarter (Allen, 1939). I 1977 anerkjente Coetzee 5 underarter, mens Meester (1986) kategoriserte alle som samme underart, selv om han nevnte to andre underarter i den østlige regionen. I 1997 anerkjent imidlertid Kingdon to distinkte underarter, en i den søndre regionen og en i den østre regionen, og nevnte de tre andre som vaieteter innenfor disse.
- Canis mesomelas mesomelas (sydlig variant)
- Canis mesomelas achrotes (?)
- Canis mesomelas arenarum (?)
- Canis mesomelas elgonae (?)
- Canis mesomelas schmidti (østlig variant)
[rediger] Geografisk utbredelse
Det er funnet fosiler (Sør-Afrika) av denne sjakalen som er minst 2 millioner år gamle (Hendey, 1974). Det er imidlertid aldri funnet fosiler lenger nord enn i Etiopia, noe som indikerer at den alltid har holdt til syd for Sahara. Der finner man den i land som Angola, Botswana, Djibouti, Eritrea, Etiopia, Kenya, Lesotho, Mosambik, Namibia, Somalia, Sør-Afrika, Sudan, Swaziland, Tanzania, Uganda og Zimbabwe (Coetzee 1977; Kingdon 1977; Skinner og Smithers 1990).
[rediger] Habitat og matvaner
Svartrygget sjakal trives i en rekke ulike habitater, noe som også inkluderer tørre ørkenområder i kystnære strøk, berg og fjellområder, gressland, tørre savanner, spredt krattskog og småskog, regulære skogområder iblandet savanne, og dryket mark. Med andre ord, de trives nesten over alt, men ikke der vegetasjonen er for tett. Det er regisrtert dyr i høyder fra havnivå til 3.000 moh.
Svartrygget sjakal er altspisende. Dietten varierer i takt med tilgangen på føde. Vanlig er små pattedyr, reptiler, fugl og fugleegg, kadavere og mat som måtte ligge igjen etter mennesker. De spiser også fisk og sel, virvelløse dyr og planter og frukt.
[rediger] Adferd og reproduksjon
Svartrygget sjakal er monogame og danner parforhold som normalt varer livet ut. De er territoriale og forsvarer reviret mot inntrengere. I gjennomsnitt varierer territoriene i størrelse etter de lokale forholdene. I syd er gjennomsnittet ca. 18,2 km2, i Kalahari ca. 4,3 km2. De er kjent for å være svært vokale, og de har stor forråd av lyder.
I syd er paringstiden mellom mai og august. Tispene går drektige i ca. 60 dager før valpene fødes. Kullet, som fødes i et hi, består i snitt av seks valper. Tispa dier valpene i tre uker før de viser seg ute. De blir avvent i 8-9 ukers alderen og er fullstendig uavhengig av hiet etter 14. uke. Ungdyr fra tidligere kull hjelper til med valpepasset. Valpene når seksuell modenhet ved ca. elleve måneder.
[rediger] Annet
Arten er på ingen måte truet, selv om bøndene på første halvdel av 1900-tallet benyttet seg av alt fra feller, våpen, gift og gass i sine forsøk på å utrydde den. De er kjent for å ta seg godt tilrette blant buskapene.
