Straffespark
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Straffespark er et begrep innen idrettsgrenen fotball. I § 10 (regel 14) i kampreglementet heter ordlyden at; «Straffespark dømmes mot et lag som har begått en av de ti forseelsene som medfører direkte frispark til motstanderen når forseelsen er begått innenfor eget straffesparkfelt og ballen er i spill».
Straffespark tas fra et merke 11 meter foran mål. Bare målvakten har lov til å stå innenfor sekstenmeteren når straffesparket tas. Ved et straffespark skal ballen skytes fremover, det er altså ikke lov å prøve å finte ut keeperen ved å spille et straffespark tilbake til en medspiller. Mål kan lages direkte fra straffespark, og som regel blir det scort. (Å ikke score på straffe blir gjerne kalt å «brenne» et straffespark.) Ballen er i spill fra når ballen blir sparket, og spillere har da lov å bevege seg inn feltet og man kan score på en eventuell retur fra stang eller keeper.
I kamper der man må ha en vinner (for eksempel i utslagsturneringer) blir kampen ofte avgjort med såkalt straffesparkkonkurranse. Disse straffespark har noe forskjellige regler. Her er det ikke lov å score på returer.
[rediger] Historie
Oppfinnelsen av straffespark blir kreditert målvakten og forretningsmannen William McCrum i 1890 i Milford, Armagh, Nord-Irland. Det irske fotballforbundet la idéen frem for IFAB og etter mye debatt, vedtok styret idéen 2. juni 1891. Det ble innført i 1891–92-sesongen.
[rediger] Eksterne lenker
Spilleregler, (med International Board´ s offisielle beslutninger) .pdf
