Stenderforsamling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stenderforsamling er en forsamling av representanter for et lands ulike stender, sammenkalt av monarken. Som oftest besto stenderforsamlingene av de tre stendene adel, geistlighet og tredjestanden, dvs. alle ikke-privilegerte undersåtter. Livegne bønder og tjenerskap ble gjerne ikke regna å tilhøre noen stand.
Stenderforsamlinger kjennes både fra middelalderen og fra seinere eneveldige monarkier. Ofte sammenkalte kongen stendene under føydalismen for å kontrollere adelen i perioder da denne truet med å bli for mektig. I tillegg til de sentrale stenderforsamlingene kunne regionale stenderforsamlinger forekomme.
Frankrike har hatt stenderforsamlinger (états généraux) i 1302, 1303, 1308, 1317, 1343, 1355, 1356, 1357, 1358, 1359, 1363, 1439, 1468, 1484, 1491, 1498, 1506, 1560, 1588-1589, 1593, 1614 og 1789.
I Danmark-Norge innkalte Frederik III til en stenderforsamling av adel, geistlighet og borgere i 1660. Ved denne ble eneveldet slått fast som styreform i Danmark-Norge. I Danmark ble det etter folkelig press oppretta fire regionale, rådgivende stenderforsamlinger under Frederik VI.
