Spurvefugler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Spurvefugler | |
|---|---|
 Hunn gråspurv (Passer domesticus) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Passeriformes |
| Norsk(e) navn: | spurvefugler |
| Hører til: | moderne fugler, fugler, sauropsider |
| Antall arter: | ca 5400 |
| Habitat: | varierende |
| Utbredelse: | Afrika, Amerika, Asia, Australia og Europa |
| Delgrupper: | |
Spurvefugler er den største hovedgruppen av fugler i verden, og inneholder over halvparten av fugleartene.
I Norge er det omtrent 100 spurvefuglearter som hekker. Det er en stor variasjon mellom de ulike spurvefuglene, fra Norges minste fugl, fuglekongen på 5 gram, til den 300 ganger tyngre ravnen.
Typisk for spurvefuglene er at hver art har en helt særegen og gjenkjennelig sang. Hannfuglene synger for å forsvare sitt territorium og for å tilkalle seg en make.
Foten har tre tær som peker framover, uten svømmehud mellom, og en tå som peker bakover. Baktåen kommer sammen med foten i samme høyde som fortærne. Hos andre fugleordner er tærne plassert annerledes.
Spurvefuglene spiser både frø, frukter, insekter og smådyr. De har et mangfold av nebbtyper og vingeformer som forteller om variasjon i næring og ulike måter å finne maten på.
Avføringen til avkommet er pakket inn i en membran som gjør det lettere for foreldrene å fjerne og holde reiret rent.
