Snus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En boks porsjonssnus av typen General

Snus er fuktig tobakkpulver som klemmes sammen i små klumper og legges under overleppen. Denne lille klumpen blir som slang kalt pris eller prill, prille eller prell. Det er sterk uenighet om skadevirkningene av snus. Snus brukes av mange som erstatning for vanlig tobakk når man skal slutte å røyke. Snus i den forstand er mest utbredt i de nordiske områdene, men tobakk i tyggeform, skråtobakk, er utbredt i hele verden.

[rediger] Historie

Snus (snuff) kom til Frankrike med Jean Nicot omkring 1500, som jobbet ved det franske hoffet. Han anbefalte dronning Cathrine snuff mot hennes migreneplager. Da hun begynte å bruke det fast, ble det mote blant hoffet og i sosieteten. Dette spredte seg blant annet til Sverige på begynnelsen av 1600-tallet. Etter å ha brukt snuff i nesen i lang tid begynte svenskene å produsere fuktig snus som blir lagt i leppen.

[rediger] Utbredelse

Mange land i Sør-Asia benytter tobakkblader på lik måte som snus, men dette er ikke på langt nær så utbredt som tradisjonell snus som vi kjenner det. Snus kommer i flere smaker og typer. Mest kjent er løssnus, eller «bakesnus», som må bakes i hånden. I nyere tid har også porsjonsnus, eller «posesnus» blitt mer utbredt, da dette er en mengde snus pakket inn i tynn stoffpose. Smakssatt snus har også blitt populært, spesielt blant kvinner, og man får snus med mentolsmak, tranebær, kaffesmak osv.

Etter røykeloven trådte i kraft i Norge har snussalget økt merkbart. På 80- og 90-tallet var snus forbeholdt menn, og det er først de siste årene snus har vunnet aksept hos den kvinnelige delen av befolkningen.

Tobakksbransjen har lagt mye arbeide i å introdusere stadig nye snustyper. Reklameforbudet har til nå vært en effektiv brems på utbredelsen av disse.

Snus er ulovlig i mesteparten av EU-området.

[rediger] Innhold

Snus inneholder mer enn 2500 kjemiske stoffer, deriblant nikotin. En alminnelig pris (ca. 2,5 g) inneholder 3,2-6,1 mg nikotin. Til sammenlikning vil en som røyker få i seg omkring 2 mg nikotin per sigarett. Det betyr at man får i seg 1/2-3 ganger så mye nikotin i en pris som i en sigarett. I snus dannes det i tillegg stoffer som er kreftfremkallende kalt nitrosaminer. I snus finnes det 1000 ganger mer nitrosaminer enn i matvarer som for eksempel skinke og bacon.

Nikotinet blir tatt opp i blodet via munnslimhinnen, nikotinet blir nå transportert videre i kroppen. I løpet av fem minutter, får man i seg 30 prosent mer nikotin enn ca. en time med røyking. Når man får tilført Nikotin vil blodtrykket øke. Dette er akutte effekter og kroppen utvikler toleranse for disse effektene.

[rediger] Potensielle helseskader ved snusbruk

Tenner: På tennene er det mikroskopiske sprekker og uregelmessigheter som snusen setter seg i. De som snuser har derfor ofte misfargede tenner. Etter en stund kan tannkjøttet trekke seg unna. Det fører til at tannhalser og røtter kommer til syne og blir veldig utsatt. Det kan igjen føre til ising og hull.

Munnhulen: Etter en kort stund med snusing begynner kjøttet i munnhulen å bli rødt og irritert. Etter en litt lengre stund blir kjøttet hvitaktig og fortykket. Etter enda en stund blir kjøttet rynkete, gulbrunt med sår og sprekker. 40-70% av de som snuser får noe som kalles "snuslomme". Det betyr at det blir en fortykkelse av slimhinnen der hvor snusen blir lagt.

Impotens: Ved ereksjon presses blod inn i arteriene i penis. Nikotintilførsel trekker sammen alle blodkar i kroppen, også i penis. Snusing kan føre til problemer med ereksjon. Snus er den vanligste yttre årsaken til impotens hos yngre menn^{[trenger referanse]}, selv om det ikke er ofte at ytre årsaker forårsaker impotens.

Kreft: Det foregår for tida flere undersøkelser om hvorvidt snus er kreftfremkallende eller ikke. Det vi vet er at snus inneholder stoffer som kan være det. Nitrosaminer er stoffet som er potensielt kreftfremkallende, og dette stoffet finnes i matvarer som feks ketchup også¨.

Sukkersyke: Ved å snuse øker risikoen for å utvikle diabetes type 2^{[trenger referanse]}.

Skjelett og muskler: Når du snuser øker sjansene for å skade musklene eller skjelettet, spesielt når du trener. Nikotinet i snusen gjør at blodtilførselen i muskelvevet blir redusert, forstyrrer blodsirkulasjonen og stoffskiftet. Blir du skadet tar det lenger tid å bli frisk igjen.

Høyt blodtrykk: En vanlig pris inneholder ca. dobbelt så mye nikotin som en sigarett. Prisen legges under leppa. Snusen inneholder salt som gjør at nikotinet lettere trenger inn i blodårene. Nikotin fører til at blodårene trekker seg sammen, pulsen blir høyere og du får dermed også høyere blodtrykk.

Graviditet og snus: Hvis gravide snuser går nikotinet over i fosterets blod. Dette kan medføre at barnet blir født for tidlig og får lavere fødselsvekt.

[rediger] Avhengighet

Nikotin er et stoff det er lett å bli avhengig av. Nikotinet i snus blir tatt opp i blodet i slimhinnene i munnen og ført med rundt i kroppen. Det tar kort tid fra du legger en porsjon snus i munnen til nikotinet når hjernen. Når det skjer, frigjøres stoffer i hjernen som gir en beroligende og stimulerende effekt. Det er denne virkningen som gjør deg avhengig. Den fysiske avhengigheten merker du først når du slutter å snuse og ikke lenger får den stimulerende eller beroligende effekten av nikotin.