Slaget ved Marignano
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Marignano | |
| Konflikt: Den hellige ligas krig | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 13.–15. september 1515 |
| Sted: | Melegnano ved Milano, Italia |
| Resultat: | Fransk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Frankrike og Venezia | Sveitsere og milanesere |
| Kommandanter | |
| Frans I og general Alviano | Kardinal Schinner og Massimiliano Sforza |
| Styrke | |
| 20 000 infanterister, 10 000 musketter og 2 700 kavalerister med 70 kanoner. Total 32 500 mann | 22 000 infanterister, de fleste sveitserne samt 8 kanoner |
| Tap | |
| 6 000 falne | Over 12 000 døde, hele hæren total tilintetgjort. |
| {{{notater}}}
|
|
Slaget ved Marignano var en seier for de franske styrker mot de italienske styrkene, og skjedde den 13. til 14. september 1515 under den fasen av De italienske kriger (1494–1559) som kalles «Den hellige ligas krig». Slagstedet var på et sted som i dag heter Melegnano, og ligger rundt 16 km sørøst for Milano i Italia.
På den franske siden kjempet kong Frans I av Frankrikes styrker sammen med noen tyske landsknekter og (etterhvert) hans venetianske forbundsfeller. På den motsatte siden sto leiesoldater fra den sveitsiske konføderasjon som siden 1512 hadde hatt kontrollen i Milano. De hadde da erobret byen fra franskmennene og plassert en marionettfyrste, Massimiliano Sforza, som hersker. Det blodige slaget ved Marignano ble utkjempet ettersom franskmennene ville gjenerobre hertugdømmet Milano.
Den franske seieren førte til at Milano atter kom på franske hender, og at sveitserne snart etter oppga sine stormaktsplaner. I steden vendte sveitserne til en gjennomgående nøytral politikk som de har holdt fast med siden og opp til i dag.
