Skriver
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En skriver eller printer er en enhet, som kan tilkobles en datamaskin eller PC med det formål å skrive ut et dokument, et bilde, et søkeresultat eller annet som nærmere defineres av brukeren, på et papirark.
Innhold |
[rediger] Moderne skriver teknologier
[rediger] Laserskriver
- Se hovedartikkel Laserskriver
Laser-skrivere og LED-skriveren opererer etter omtrent samme prinsipp som en fotokopi-maskin. Det var firmaet XEROX som utviklet den første skriveren i 1971, men den kom ikke i vanlig salg før IBM produserte en versjon i 1976. På grunn av høy pris tok det mange år før denne type skriver ble alminnelig. Prinsippet er at en laser-stråle eller en LED-stråle projiserer elektrisk ladede punkter på en roterende valse (trommel). Valsens overflate er av spesielt og finslipt materiale. Når valsen passerer over et bad av toner(som er en meget finkornet masse sammensatt av blekk og plastikk eller voks), vil toner feste seg til de ladede feltene på valsen. Når utskriftsarket (som i mellomtiden er blitt elektrostatisk ladet) passerer over valsen, vil toneren feste seg til papiret, og sammen med trykk og høy temperatur vil toneren smelte og binde seg til papiret på en slik måte at toneren også blir vannfast. Temperaturen i denne prosessen er ca. 200°C. Laserskriveren er for tiden den mest populære kontorskriveren på grunn av høy skriverhastighet, stor pålitelighet og lang driftstid.
[rediger] Blekkstråleskriver
- Se hovedartikkel Blekkstråleskriver
Blekkstråleskrivere eller InkJet-skrivere fungerer ved at små mengder av blekk sprutes på arket gjennom et stort antall dyser fra en blekkbeholder ved høyt trykk og med høy presisjon. Ved å blande farver fra farvebeholderne kan skriverne skrive ut svært naturtro bilder med høy oppløsning. Blekkskriverne er de mest populære skriverne for hjemmebruk, først og fremst på grunn av lav innkjøpspris og høy farvekvalitet på utskriften. Ulempen er høye driftskostnader ved hyppig skifte av blekkbeholdere.
[rediger] varmeskriver
- Se hovedartikkel varmeskriver
Varmeskrivere var populære på 1970-tallet, og virker på den måten at selve utskriftspapiret er ømfintlig for varme. Printhodet produserer små oppvarmede punkter som, når de er nær papiret, avsetter prikker på papiret. Varmeskrive ble også laget til å skrive ut i 2 farver (f.eks. svart og rødt) ved at de produserte punktene har ulik temperatur. Ulempen med denne typen skrivere er at papiret er dyrt, og utskriften lite holdbar overfor lys og temperatur. Denne skrivertypen kan imidlertid produseres i svært små størrelser, og selv i dag blir prinsippet brukt til spesielle formål.
[rediger] Umoderne skriver teknologier
[rediger] Punktmatriseskriver
- Se hovedartikkel Punktmatriseskriver
Punktmatriseskrivern virker på samme måte som linjeskriverne, men printhodene er erstattet et enkelt nålehode som markerer en serie prikker på papiret. Det innebærer at den også kan skrive med ulike fonter uten utskifting av printhode. Både linje- og nåleskriverne kan skrive ut flere eksemplarer av et dokument samtidig, ved bruk av gjennomslagspapir (blåpapir). Nåleskrivere er fremdeles i bruk til spesielle formål.
[rediger] Linje-Skriveren
- Se hovedartikkel Linjeskriver
Linje-skriveren ble brukt før ca 1970. Den kunne ikke skrive grafikk. Det var ulike typer. Felles for typene var at de hadde faste karakterer som ble presset mot et farvebånd. En type inkluderte et kjede som roterte horisontalt med flere eksemplarer av alle karakterene (for å øke hastigheten). En annen type hadde et kulehode, som roterte om sin egen akse. Kulehodene kunne manuelt byttes ut mellom hver utskrift for endring av font. Papiret, som var forhåndshullet i begge kanter ble trukket gjennom skriveren av en såkalt «traktormater». Papiret var perforert i kantene, og ble levert i sammenhengende lengder på flere hundre ark, med perforering mellom hvert ark. Når utskriften ble revet i perforeringene, fremsto utskriften i rene, adskilte ark.
[rediger] Plotter
- Se hovedartikkel Plotter
Plottere ble brukt fra ca. 1974 til ut på 1980-tallet, og prinsippet var at papiret lå på et flatt underlag og beveget seg fram og tilbake i lengderetningen, mens skriverhodet, som var en nålepenn med farvet blekk, beveget seg over arket i bredderetningen og avsatte blekk på dette. Bevegelsen i lengde- og bredderetningen ble styrt av koordinater sendt fra Pc-en. Pennskriverne kunne skrive med mange ulike farver (etter antall penner på skriveren). De kunne også skrive ut tegninger med meget stor målestokknøyaktighet, og ble derfor brukt for utskrift av arbeidstegninger og hustegninger. Ulempen var at hastigheten på utskriften var liten, samt at farvepennene lett kunne bli tette.
Det finnes også en mengde skrivere til spesialformål (kassautskrifter, minibank, GPS-mottagere, strekkoder, billetter o.l.)
Det finnes dessuten «multifunksjonsmaskiner», som i tillegg til å være skriver, også kan være scanner, kopimaskin og fax. Disse maskinene er enten baset på laser-prinsipp (for kontorbruk) eller blekk-prinsipp (for hjemmebruk).
