Skogskaribu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skogskaribu
Skogskaribu
Vitenskapelig(e) navn:	Rangifer tarandus caribou
Norsk(e) navn:	skogskaribu, kanadisk karibu
Artstilhørighet:	reinsdyr, hjortedyr, drøvtyggere
Habitat:	skog og tundra
Utbredelse:	Nord-Amerika

Skogskaribu (Rangifer tarandus caribou) kalles også kanadisk karibu og er utbredt fra Alaska til Newfoundland (vest-øst), og sørover til statene New England og Washington i USA. Tap av habitat har imidlertid ført til at utbredelsen i da trolig er mindre enn den som blir beskrevet, spesielt sørover. Skogskaribuen er en underart av arten rein.

Skogskaribuen er det største reinsdyret i verden. Voksne bukker kan veie opp mot 270 kg (noen hevder opp mot 300 kg), selv om det normale er ca. 180 kg. Simlene veier gjerne omkring 115 kg i snitt, men kan bli opp mot ca. 135 kg. Bukkene kan således bli dobbelt så store som simlene. Den er også generelt mørkere i fargen en sin nærmeste slektning, grønlandsreinen (også kalt tundrakaribu).

Det finne to varieteter^[1] av skogskaribu; en som bare lever i de boreale skogene og en som lever på tundraen. Antallet skogskaribu som lever på tundaren er på ca. 1,1 millioner dyr og er på ingen måte truet. Totalbestanden av boreale skogskaribuer er på ca. 184.000, hvorav ca. 100.000 finnes på Newfoundland og Labrador alene. Kanadiske myndigheter estimerte før 2002 at det fantes omkring 33.000 slike dyr i skogsområdene i Canada, noe som utgjorde ca. 18% av totalbestanden.

Nyere studier har dokumentert at de finnes over 64 flokker med boreal skogskaribu, spredt utover store deler av landet. Antallet flokker er allivel forventet å øke, siden den boreale skogskaribuen er den minst studerte karibuen i hele Nord-Amerika. Bare 52 av flokkene har blitt dokumentert, så det finnes store mørketall om denne varieteten.

Foruten mennesklig jakt og tap av habitat utgjør gråulv, prærieulv og bjørn den største trusselen for skogskaribuen.