Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Skjermkort - Wikipedia

Skjermkort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Et skjermkort er en komponent i en datamaskin som konverterer en logisk representasjon av et bilde lagret i minnet til et signal som kan brukes av en skjerm. Ofte tilbyr skjermkortet funksjonalitet for å manipulere det logiske bildet i minnet. Se DirectX og OpenGL.

Moderne datamaskiner har ofte et skjermkort spesielt utviklet for tredimensjonal grafikk. Dette er for å avhjelpe prosessoren ved ressurskrevende spill.

Grafiske arbeidsstasjoner har ofte skjermkort mer tilpasset todimensjonal grafikk.

Skjermen er bygd opp av flere millioner små ”punkter”. På vanlig oppløsning for eksempel 800x600, viser skjermen flere millioner piksler så den må bestemme hvordan den skal gå fram for å vise bildet slik det skal se ut. For å få til dette trenger den en oversetter som tar binærkodene fra prossesoren og gjør dem om til et bilde du kan se. Hvis ikke hovedkortet har ett integrert grafikkort, trenger man ett grafikkort for å oversette binærkodene fra prosessoren.

Prossesoren sender informasjon om bildet til skjermkortet og skjermkortet bestemmer hvordan man skal bruke pikslene på skjermen for å lage bildet, så sender den informasjonen om dette til skjermen via kabelen som går til skjermen fra skjermkortet. Å lage ett bilde ut fra binærkodene man får fra prossesoren er ett krevende arbeid. For å lage ett 3D bilde må først skjermkortet lage en skisse av hvordan bildet skal se ut med bare streker. Så gjør den noe som heter å rasterisere, som er å fylle inn de pikslene som ikke blir brukt. Så legger den til lys, tekstur og farge. For 3Dspill og simulatorer må datamaskinen gå igjennom denne krevende prosessen omtrent 60 ganger per sekund, men det varierer(alt fra 0 til xxx). Uten et grafikkort som tar seg av hvordan bilder skal vises ville ikke dataen klart å gjøre dette fordi arbeidet ville vært for krevende og tatt for lang tid.

Innhold

[rediger] Skjermkortet sine forskjellige fysiske tilkoblinger

Ett hovedkort for å overføre data. En prosessor som bestemmer alt om hvordan hver enkelt piksel skal vises på skjermen til enhver tid. Minnet som har informasjon om hver enkelt piksel og for å midlertidig lagre ferdige bilder. En skjerm som du kan se det ferdige resultatet på.

Som ett hovedkort er skjermkortet ett printkort som inneholder en prosessor, minne og en BIOS.

Prosessoren i ett skjermkort kalles GPU istedet for CPU som står for Graphics Processing Unit.. De fleste GPU inneholder flere transistorer enn en vanlig prosessor og produserer derfor en god del varme så det er viktig med god kjøling. Det er ofte en vifte eller en kjøleribbe plassert på skjermkortet, som du kan se på bildet under.


På skjermkortmarkedet er det to selskaper som står for størstedelen av markdesandelen. Disse heter ATI og NVIDIA. Begge selskapene støtter to viktige funksjoner som er nødvendig i spill, disse kalles: Full Screen Anti-Aliasing, som forkortes (FSAA). Og Antisotropic Filtering (AF).

Når GPUen lager et bilde bruker den minnet for å lagre og holde på informasjon om bildet den nettopp har gjort ferdig. Her lagres informasjon om hver enkelt piksel, fargen og hvor på skjermen denne pikselen skal plasseres. Minnet kan også fungere som et slags skjermbuffer som vil si at den holder på informasjonen om bildet helt til det er klart for å vises på skjermen. Som oftest kjører video rammen på veldig høy klokkefrekvens og er ’’dual ported’’ som vil si at systemet både kan skrive til og lese fra minnet samtidig.

Rammen er koblet til digital til analog konverterer som kalles (DAC- digital to-analog converter) Det denne konvertereren gjør er å oversette bildet til analoge signaler som skjermen kan bruke. Noen skjermkort har flere DACer som gjør at man ytelsen blir forbedret og at man har mulighet for å bruke flere skjermer samtidig.

RAMDAC sender det ferdige bildet til skjermen gjennom en kabel.

Nye skjermkort trenger som regel mer strøm enn hovedkortet kan levere så de kommer med egne plugger som man kobler direkte til strømforsyningen.

[rediger] Selve fysiske tilkoblingen til hovedkortet blir gjort gjennom en av disse portene

AGP PCI express PCI

PCI express er den nyeste og kjappeste av de tre og gjør også at systemet har støtte for å bruke to skjermkort sammenkoblet ved bruka av enten ATI's crossfire eller Nvidia's SLI som er videreutiklet av tidligere 3dfx sine voodoo PCI skjermkort.

Skjermkortet har som regel to kontakter for tilkobling til skjerm. En DVI kontakt for tilkobling til lcd skjerm og en vga kontakt for tilkobling til crt skjermer.

Skjermkort kan også ha flere tilkoblinger som: Tv visning: tv-out eller s-video Tilkobling til analoge video kameraer - vivo eller video in Digitale kameraer firewire eller usb.

Noen skjermkort har også integrert tv dekodere som man kan bruke til å se på tv med pcen

Man har også noe som heter opengl og directx. Dette er programmer som hjelper hardware og software med å utføre oppgavene sine bedre siden de forteller de hvordan de skal utføre komplekse oppgaver som 3d visning(spill, film osv) Utviklerne av software optimiserer programvaren sin for en av de to standardene for at de skal fungere best mulig. Det er derfor man ofte må laste ned nye oppdateringer av disse for å få spill osv til å fungere.

[rediger] Forskjell på skjermkort?

Det som skiller skjermkort fra hverandre er hvor kjapp prossesoren er hvor mye minne man har og hvor kjapt dette er. Hvis man driver med lettere programmer som for eksempel Word, MSN, Office, Email osv, har man strengt tatt ikke bruk for noe bra skjermkort i det hele tatt; da holder det med ett billig et. Unntaket kan være hvis man absolutt trenger høy oppløsning, men de billige har en helt grei oppløsning som folk flest er fornøyd med. Disse kan klare seg med ett integrert skjermkort på hovedkortet.

De som spiller dataspill og driver med videoredigering derimot, har et mye større behov for ett bedre skjermkort. Siden her blir skjermkortet belastet mye og er det ikke kjapt nok til vil det ”lagge” i spill noe som vil si at det kommer mye færre bilder i sekundet enn det skulle gjort og det vil bli umulig å spille siden det ikke er noe flyt i det hele tatt. Men man trenger absolutt ikke det beste på markedet for å kunne spille et spill. Kun de som har behov for å kjøre de nyeste spill på markedet på full grafikk og stor oppløsning har behov for et veldig dyrt skjermkort.

En god ting å måle hvordan skjermkortet yter er FPS(Frames Per Second) som betyr hvor mange bilder skjermkortet kan produsere i løpet av ett sekund. Det menneskelige øyet kan ikke oppfatte mer enn 25FPS men for at det ikke skal virke som om spillet hakker bør man ha ca 60FPS eller mer.

[rediger] Dette er det som har noe å si med hvor bra et skjermkort er

GPU klokkehastigheten(MHz) Størrelsen på minnebussen (bits) Mengde tilgjengelig minne(MB) Minneklokkehastighet(MHz) Minnebåndbredde(GB/s) RAMDAC hastighet(MHz)

Men i tilegg spiller også resten av systemet en rolle, prosessorminne og hovedkort må også henge med for at skjermkortet skal yte optimalt. Et kjapt skjermkort kan ikke gjøre om mer data enn det hovedkortet klarer å levere. Så er det tregt vil også skjermkortet produsere færre bilder enn det kunne ha gjort. Prossesoren har også mye å si siden den leverer alle instruksene til skjermkortet, så er den veldig treg vil skjermkortet få mindre instrukser enn den kunne ha fått, og dermed jobbe mindre effektivt.

Det er forskjell på ATI Mhz og Nvidia Mhz

THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu