Seaborgium
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seaborgium | |
Seaborgiums plass i periodesystemet | |
Basisdata | |
Navn | Seaborgium |
Symbol | Sg |
Atomnummer | 106 |
Utseende | |
Plass i periodesystemet | |
Gruppe | VI(6) |
Periode | 7 |
Blokk | d |
Kjemisk serie | metaller |
Atomegenskaper | |
Atomvekt | |
Empirisk atomradius | |
Kalkulert atomradius | |
Kovalent atomradius | |
van der Waal-radius | |
Elektronkonfigurasjon | |
Elektroner per energinivå | |
Oksidasjonstilstander | |
Krystallstruktur | |
Fysiske egenskaper | |
Stofftilstand | fast stoff |
Smeltepunkt | |
Kokepunkt | |
Molart volum | |
Tetthet | |
Hardhet | |
Kritisk temperatur | |
Kritisk trykk | |
Kritisk tetthet | |
Fordampningsvarme | |
Smeltevarme | |
Damptrykk | |
Lydfart | |
Diverse | |
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | |
Spesifikk varmekapasitet | |
Elektrisk ledningsevne | |
Termisk ledningsevne | |
Første ionisasjonspotensiale | |
Andre ionisasjonspotensiale | |
Tredje ionisasjonspotensiale | |
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. |
Seaborgium, tidligere Unnilhexium og eka-wolfram, er et grunnstoff med symbolet Sg og atomnummer 106 i det periodiske system. Seaborgium er et syntetisk grunnstoff hvis mest stabile isotop, Sg-271, har en halveringstid på 2,4 minutter. Dets kjemi minner om wolframs. Seaborgium har CAS-nummer 54038-81-2.