Satan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Satan (שָׂטָן, på standard hebraisk Satan, gresk latin Sátanas, arameisk שִׂטְנָא, som betyr "motstander") er en engel, demon eller en undergud i mange religioner. Satan spiller flere roller i den hebraiske Bibelen og i Det nye testamente. I den hebraiske Bibelen er Satan en engel som Gud bruker til å teste menneskenes trofasthet til Ham (for eksempel prøven i Jobs bok). I Det nye testamente er Satan portrettert som en ond, opprørsk demon som er Guds og menneskehetens fiende.
I moderne religioner og andre mytologier blir Satan også sett på som en enhet som er årsaken til alt ondt i verden, det ondes innerste vesen.
Innhold |
[rediger] Satans mange navn
Satan går under mange navn, blant annet følgende som er hentet fra Bibelen:
- Djevelen (latin: Diábolus, Diaboli, som betyr «baktaler») – til forskjell fra en djevel, som er en av mange (Mat 4:1)
- Beelzebub/Beelsebul (direkte oversatt: Fluenes Herre) (Mat. 10:25)
- Belial/Beliar (2. Kor. 6:15)
- Den gamle slangen (Åp. 12:9)
- Den store dragen (Åp. 12:9)
- Verdens fyrste (Joh. 14:30)
- Fristeren (Mat. 4:3)
- Herskeren over de onde ånder (Mat. 12:24)
- Løgnens far (Joh. 8:44)
- Lucifer (dette navnet som betyr "lysbæreren" [1], er hentet fra Jes. 14:12 i den latinske oversettelsen Vulgata; Bibelen knytter ikke dette navnet til Satan, men til Babylons konge)
Og i tillegg følgende navn, som ikke er hentet fra Bibelen:
- Mørkets prins
- Mefistofeles
En del folkelige navn fremhever oppfattelsen av Satan som en ond skikkelse:
- Rakkeren (middelaldersk tittel for bøddel)
- Styggen
- Styggemannen
- Svarten
- Vondemannen
- Gamle Erik
- Fanden
Lucifer er et navn som er knyttet til djevelen gjennom populærkulturen i nyere tid, under påvirkning fra John Milton. I noen skrifter i Talmud og Kabbalah er Satan noen ganger kalt Sammael. I noen jødiske verker står det at Sammael er en slags separat engel. Forskere på engelologi og demonologi mener imidlertid at disse forskjellige navnene referer til en rekke forskjellige engler.
[rediger] Satan i islam
I islam er Iblīs (arabisk إبليس) det onde. Det onde nevnes ofte i Koranen ved navnet Shaitan, eller al-Shaitaan. Iblis er nevnt 11 ganger, mens Shaitan er nevnt 87 ganger. Han er det ondes leder og hans personlighet har visse likhetstrekk med Lucifer i kristendommen. Han skal ha avslått å bøye seg for Adam på Guds (Allahs) befaling, og gjorde opprør mot Gud og ble derfor kastet ut av Himmelen og var fra da av kjent som Shaitan.
[rediger] Bibelens beskrivelse av Satan
Bibelen beskriver Satan som en åndeskapning (Job kap. 1 og 2). Siden han kalles «herskeren over de onde ånder» så er det tydeligvis mange andre onde åndeskapninger som følger ham.
Bibelen gir ikke inntrykk av at Satan ble skapt som en ond person, da 5. Mos. 32:4 sier om Skaperen: «Han er Klippen, fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» Satan ble sannsynligvis skapt som en god åndeskapning med en fri vilje, men at han senere utviklet et sterkt ønske om å bli tilbedt, i stedet for Gud. Jakob 1:13-15 sier: «Ingen som blir fristet, må si: "Det er Gud som frister meg." For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Den som blir fristet, lokkes og dras av sin egen lyst. Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.»
Siden Satan betyr «motstander» og Djevelen betyr «baktaleren», så er det sannsynlig at dette ikke er Satans opprinnelige navn, men at det er noe han har fått i ettertid. Bibelen sier ikke noe om Satans opprinnelige navn.
I den hebraiske bibelen oppfatter vi Satan bedre som en ond åndeskapning, enn det ondes personifikasjon. Han beskrives som en engel som jobber med å finne feil hos menneskene, og som har som hovedmål å motarbeide Gud og hans representanter på jorden.
- 1. Krøn. 21:1 - «Satan stod opp mot Israel og egget David til å holde folketelling i landet.»
- Luk. 4:13 - «Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.»
Siden ordet Satan betyr «motstander» blir dette ordet også brukt i generell betydning om noen som står imot en annen:
- 2. Sam. 19:22 - «Men David svarte: "Hva har dere med dette å gjøre, Seruja-sønner, siden dere står meg imot i dag?"»
I Esekiel 28:12-19 blir det beskrevet en klagesang over kongen av Tyrus. Mange mener at denne sangen har en parallell til Satan Djevelen:
- «[...] Så sier Herren Gud: Du var fullkommenhetens segl, full av visdom og skjønnhet. Du bodde i Eden, Guds hage, og var dekket av alle slags edelstener: rubin, topas og diamant, krysolitt, karneol og jade, safir, turkis og smaragd. Dine håndtrommer og smykker var innlagt med det fineste gull; de ble gjort i stand den dagen du ble skapt. Jeg gjorde deg til en strålende og vernende kjerub. Du var på det hellige gudefjell og vandret mellom funklende steiner. Fra den dagen du ble født, var du hel i din ferd, inntil det ble funnet urett hos deg. Din store handel førte med seg at du ble fylt av vold og begynte å synde. Da støtte jeg deg bort fra gudefjellet og gjorde ende på deg, du vernende kjerub, mellom de funklende stjerner. Din skjønnhet gjorde deg hovmodig, og fordi du var så strålende, forspilte du din visdom. Da kastet jeg deg til jorden og overgav deg til konger, så de kunne se på deg med skadefryd. Med all din skyld og din urett i handel vanhelliget du dine helligdommer. Så sendte jeg ild imot deg, og den gjorde ende på deg. Jeg lot deg bli til aske på jorden for øynene på alle som så deg. Alle blant folkene som kjente deg, grøsset ved synet av deg. Du er blitt til skrekk og gru, og borte er du for alltid.»
Det var Satan som talte gjennom en slange til Eva, og som overtalte henne til å gjøre opprør mot Gud. Bibelen kaller derfor Satan for «den gamle slangen» (Åp. 12:9). For å nå sitt mål i å få folk til å vende seg bort fra Gud, så benytter han ofte smarte metoder for å lure menneskene til å tro at de gjør det som er riktig, når de egentlig gjør det som er galt, noe Bibelen forklarer i 2. Kor. 11:14,15 - «Det er ikke noe å undre seg over. For selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Og da er det ikke rart at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger.»
Mat. 25:41 viser at Gud har til hensikt å tilintetgjøre Satan og hans engler, når Guds tid er inne til det: «Så skal han si til dem på venstre side: "Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler."»
[rediger] Satan i fantasien
Satan har dukket opp i filmer og tegneserier med ulike personligheter og skikkelser. Generelt, når Lucifer har dukket opp i filmer og tegneserier, blir han ofte portrettert som en rød mann med horn og trefork, mens han andre ganger blir presentert i menneskelig skikkelse. I noen av filmene som omhandler Satan blir kun hans stemme hørt, mens i andre ser vi ham som en skikkelse.
[rediger] Satan på lerretet
- I Warner Bros' Constantine blir Lucifer portrettert av den svenske skuespilleren Peter Stormare som en aldrende mann kledt i hvitt og som etterlater seg svarte fotspor.
- Satan tar en advokats skikkelse i Djevelens Advokat, der Al Pacino spiller Djevelen selv.
- I komedien Little Nicky møter vi Satan, spilt av Rodney Dangerfield som en eldre mann som lever for at Helvetes makt skal gå i arv fra far til sønn.
- I satire-tegnefilmen South Park dukker Satan opp som en rød, tykk skikkelse med gule horn - og som forøvrig har innledet et forhold til Saddam Hussein.
- I Mel Gibsons kontroversielle film The Passion of the Christ blir Satan spilt av Rosalinda Celentano, som fremstår som både mannlig og kvinnelig.
- Satan opptrår også i End of Days med Arnold Schwarzenegger.
- I filmen The Omen møter vi Damien, Satans sønn.
[rediger] Referanser
- ^ Lucifer er satt sammen av de to latiske ordene lux (lys, genitiv lucis) og ferre (bære, å bringe)
