Fanden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fanden (fra gammelfrisisk, betyr fristeren) er et annet, folkelig navn på djevelen, det ytterste onde i kristendommen. Begrepet blir ikke brukt i høytidelige sammenhenger.
I norske folkeeventyr er han ofte ute in persona for å fange sjeler, men mange eventyr handler om hvordan folk lurer ham for inntekten hans.
Fanden er også opphav til en lang rekke slåtter, og regnes som en læremester på fele eller hardingfele.
Slåtter fanden skal ha laget:
- Fanitullen
- Faen på bordlasset
- Faen veggimota
- Faen i kyrkjetårnet
- Låtten som styggen hulla da han begrov mor si
m.fler.
[rediger] Litteratur
- Asbjørnsen og Moe: Norske folkeeventyr.
Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
