Saksofon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Altsaksofon

Saksofon (sax, saxofon) er et treblåseinstrument med enkelt rørblad (også kalt «rør» eller «flis»). Instrumentet er en del av standardbesetningen i janitsjarkorps. Det er ofte brukt i jazzmusikk. Bruken av instrumentet i musikk for symfoniorkester er noe mer sporadisk, men det finnes eksempler i musikkver av blant andre Claude Debussy og Maurice Ravel.

Saksofonen ble oppfunnet av den belgiskfødte klarinettisten og instrumentmakeren Adolphe Sax i midten av 1840-årene. Den ble presentert for verden for første gang på en utstilling i Brussel i 1841. Adolphe Sax tok ikke patent på den før i 17. mai 1846.

Sax tegnet i utgangspunktet fjorten ulike typer saksofoner, men ikke alle ble realisert. I dag er sopran-, alt-, tenor- og barytonsaksofonene er de klart mest brukte.

Saksofonen består av tre hoveddeler: munnstykke, hals og kropp. Munnstykket er normalt produsert i ebonitt, et metall (stål, jern, messing, gull og sølv er utbredt), tre eller glass. På munnstykket sitter et enkelt rørblad, normalt av bambus eller plast. Halsen og kroppen består hovedsakelig av metall, normalt lakkert eller forsølvet messing. Noen saksofonister fjerner lakken fra instrumentet for å oppnå en skarpere klang.

Saksofonen har tyve fingerhull som er dekket av et klaffesystem. Klaffene er normalt dekket av dyrehud på innsiden. Knotter av filt og kork gjør at mekanikken ikke skader instrumentkroppen. Selv de minste forskyvninger i klaffesystemet kan gjøre saksofonen ustemt og vanskelig å spille. Dette gjør saksofonen til et komplisert instrument å vedlikeholde og å reparere.

Saksofonen er et transponerende instrument (med unntak av C-sopransaksofonen og melodisk saksofon), og noteres i G-nøkkel. Normalomfanget for saksofonen er fra B♭ under notelinjene til Fiss tre hjelpelinjer over notelinjene. Høyere toner, toner i det såkalte altissimoregisteret, kan spilles ved hjelp av avanserte teknikker.