Ryvingen fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ryvingen fyr er Norges sydligste fyr, beliggende i Mandal kommune på øya Låven (dette er omdiskutert, Ryvingen er et meget populært navn på øyer, noen mener Låven er navnet på berget på øyen). Første fyr ble reist i 1867, deretter et nytt fyr i 1897. Dette siste står i dag, og er 23,5 meter høyt. Fyret har vært automatisert siden 2002.

Utsikt til Ryvingen fyr og nærliggende skjær sett fra Uranienborg, Mandal

[rediger] Historie

[rediger] Begynnelsen

En voksende handelstrafikk med gode vilkår på midten av attenhundretallet skapte fundament for økt satsing på trygghet til havs. I 1865 ble det foreslått bygging av fyr sør for Mandal, og to år senere så man det første fyret stå klart. Det første lyset - hvitt med rødt blink hvert hele minutt - ble tent 20. oktober, ved hjelp av en oljebrenner med veke og skorstein i glass. Konstruksjonen var enkel, en hytte i tre bar fyrlykten på taket.

I de tidlige dager var fyret bemannet av fyrvokteren og deler av hans familie, om han hadde noen. En fyrbøter var også nødvendig for driften, og ble etter sannsynlighet leid inn av fyrvokteren selv med de midler han fikk for å drive fyret. Natten til den 23. mars 1887 forliste 27 hvalfangere fra hvalfangstskipet Vardöhus utenfor fyret.

[rediger] Oppgraderinger

Voksende skipstrafikk kom til å stille krav om bedre fyrlykt, og innen 1897 ble det bestemt at et fyr i støpejern skulle bygges der det gamle trefyret stod. De teknologiske framskrittene som var gjort hadde på kort tid blitt mange, og Ryvingen ble høyt prioritert. Oppslutning om fyret førte til at det ble det første med elektrisk lys, og blant de første med såkalt lynblinkapparat.

En dampmaskin ble installert i fyret som produserte elektrisitet til lyset, med stor forbrenning av kull. Da det først ble tent 25. august 1897, var det det nest sterkeste fyrlyset i verden, med blink på 34 millioner normallys (303 000 hefnerlys, ca 272 000 candela). Lyset som står i dag er betraktelig svakere. Reaksjonene på det sterke lyset lot ikke vente på seg, og fiskere fra skagerakskysten er sagt å ha klaget til Stortinget om forholdene, som de mente ville skremme bort fugl og fisk. I avisen Lindesnes fra de dager er det skrevet:

De blaalige, skarpe lysglimt viser sig omtrent som lyn, og lyser ind på husvæggene i Mandal og flimrer langt ind over fjeldene.Taageluren, som for en tid siden blev prøvet, skræmte folk adskilligt, nogle troede det var oksebrøl, os forekom lyden at ligne løvens brøl.

Mange mennesker måtte søke husvære ute på øyen når arbeidsmengden tiltok, og flere ble ansatt. Hele familier levde ofte på øyen, gjerne med guvernanter til å passe barn som skulle få undervisning, enten i Mandal by eller som fant sted på fyret. På det meste skal det ha bodd 34-36 mennesker på Ryvingen, med sosiale hierarkier hvor fyrmesteren, som gjerne var fintfolk, stod øverst. Til dels fruktbare jordlapper og husdyr var også å finne ute på øyen, med fordeling som bar preg av sosial status gjennom ansiennitet o.l.

[rediger] Verdenskrigene

Den første verdenskrig forårsaket en mangel på kull, som igjen førte til innskjerpinger hos en rekke fyr. På kalde vinternetter kunne forbruket av kull for oppvarming av dampkjelene komme opp i 900 kg, forståelig nok ble denne praksisen umulig da prisene steg. Fra 1917 fram til 1921 ble det ikke brukt elektrisitet ved fyret, man brukte istedet oljelamper. Etter dette tok man i bruk gass, hvilket forble praksis en del tiår fram i tiden. Ikke relatert til dette er hendelsen hvor et russisk skip gikk på land like i nærheten på vinterstid; mannskapet kom seg til fyrtårnet og reddet seg.

Under den andre verdenskrig kom denne delen av Norge raskt under okkupasjon, og fyrtårnet ble tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten. Fyret var som regel aldri slått på uten at melding hadde blitt gitt fra havnesjefen i Kristiansand, da som oftest i de tilfeller tyske konvoier skulle forbi. Fyret var bemannet av 20 tyske soldater i løpet av krigen.

Det skulle komme til skuddveksling ved Ryvingen fyr den 14. februar 1943, som skulle vare fra 23:00 til nærmere 00:20. Noen kilder hevder dette var et forsøk på et alliert raid mot en radar som hadde blitt satt opp på øyen (som ikke ble tatt ned før mange tiår senere). En annen teori hevder det var to lokale fiskebåter brukt til transport som, uten å ha meldt ifra til den tyske kommandoen, hadde nærmet seg fyret to ganger, delvis på grunn av en misforståelse. Det kom ikke til personskade under denne hendelsen.

[rediger] Automatisering

Ved omlegging til ren elektrisk drift i 1957 mistet fyret noe av sin lyskraft, men var fortsatt regnet som meget kraftig nok. Bemanning fantes fortsatt etter krigen, men etter omleggingen ble stasjonen til et tørnfyr - det vil si at fyrvokteren ikke bemanner fyret hele tiden, men har uker på og uker av fyret. Telegrafstasjonene ble byttet ut på syttitallet i favør av VHF radiolinje, og i 1988 ble en strømkabel lagt til øyen som tillot bruk av hovedaggregatet som kun reserve. I 2002 mistet Ryvingen fyr bemanningen sin, og det er nå automatisert.