Lindesnes fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lindesnes fyr


Fylke:	Vest-Agder
Kommune:	Lindesnes
Funksjon:	Kystfyr
Opprettet:	27. februar 1655
Fyrtårn
Høyde:
Form:
Byggemateriale:
Fyrlys
Lyskarakter:
Lysstyrke:
Lysets høyde:
Lysvidde:
Status
Eier:	Kystverket
Nedlagt:	–
Avfolket:
Automatisert:
Vernestatus:

Lindesnes fyr er Norges eldste og sydligste fyr beliggende helt på sydspissen av Lindesnes halvøya i Lindesnes kommune. 27. februar 1655 ble Norges første fyrlys tent her. Dette ble senere slukket og man regner fyret som startet i 1656.

[rediger] Historie

[rediger] Middelalderen

Helt siden middelalderen har Lindesnes fyr vært en av de viktigste landkjenningene for de seilende mellom Nordsjøen og Østersjøen. Her ved Norges sydspiss møttes den viktige kystleia med de oversjøiske forbindelsene. De fleste seilskipene som skulle ta seg ut og inn Skagerrak søkte opp under norskekysten. Her kunne de tross alt bli loset i havn om været tvang dem mot land. På danskesida var bare den langgrunne Jammerbukta uten naturlige havner å søke tilflukt i mot vær og vind. På slutten av 1500-tallet omtaler den norske presten og historikeren Peder Claussøn Friis Lindesnes som "dette nes som alle sjøfarende folk kjenner til", blant annet fordi de ut fra denne landkjenningen setter sin kurs videre langs kysten.

Men farvannet omkring Lindesnes var fryktet, og det med god grunn. Her møtes to hav: Skagerrak og Nordsjøen. Kraftige vinder og havstrømmer har blåst mang en skute på grunn i dette området, og strekningen mellom Lindesnes og Lista er av sjøfartshistorikere blitt omtalt som "et klassisk forlisdistrikt".

[rediger] 1600-tallet

Det var derfor ingen tilfeldighet at Norges første fyr ble tent her på Lindesnes. Men mye gikk galt i starten. Det var danskekongen Fredrik III som 18. juli 1655 utstedte formaningen som ga Pouell Hansønn, borger av Christiansand privilegium til å etablere fyrdrift på Lindesnes. Driften skulle finansieres ved å skattlegge alle skipsanløp i havnene mellom Bergen og Bohuslen.

Men det var dårlig vær høsten 1655. De tre skipene som ble sendt ut med materialer og utstyr fra Kristiansand brukte mer enn 7 uker på turen til Lindesnes. Og skipet som skulle hente kull fra England, kom ikke fram i det hele tatt. Det ble derfor reist et tre etasjes tårn i tre, hvor det ble plassert 30 blafrende talglys bak noen blyglassvinduer. Det kan ikke ha vært rare fyrlyset, og klagene lot ikke vente på seg. Selv om kullfyret kom i drift etter en tid, så kongen seg likevel nødt til å befale fyret slukket allerede neste høst.

[rediger] 1700-tallet

Først 69 år senere, ble fyrdriften på Lindesnes gjenopptatt. Og da ble det bestemt at det skulle være to kullbluss: Ett på selve Neset og ett på Markøy, litt lenger vest. Dette var for å unngå forveksling mellom Lindesnes og fyret på Skagens Odde! De to blussene ble begge tent 1. februar 1725. Både på Lindesnes og Markøy besto fyret bare av en åpne fyrgryte med kull som var plassert rett på fjellet.

[rediger] 1800-tallet

I 1822 ble begge blussene ombygget til lukkede kullblussfyr. Det vil si at fyrgryta ble plassert inne i et lukket lykterom på toppen av et murt fundament med trekkanaler som skulle sikre jevnere og mer økonomisk brenning. Røyken ble sluppet ut i et avtrekk i toppen av lykta. Det er fundamentet til disse lukkede kullblussfyrene som fortsatt er bevart, både på Lindesnes og Markøy.

Fyret på Markøy ble lagt ned i 1844 og i 1854 ble fyret på Lindesnes ombygget. En første ordens linse ble installert på toppen av det gamle kullblusset. Lyskilden var en moderne vekebrenner (parafin).

[rediger] 1900-tallet

I 1915 ble linsa flyttet over i et nytt støpejernstårn. Det ble bygget nytt maskinhus i 1920 og montert tåkeanlegg. Med andre ord fikk Lindesnes fyrstasjon i 1920 den utformingen stasjonen fortsatt har i dag.

Under 2. verdenskrig okkuperte tyskerene fyret og bygde store bunkere, batterier og uttalige rom og ganger i fjellet under fyret. Det var viktig for tyskere å ha kontroll over dette fyret for å kunne navigere for tyske båter og for å villede fienden. Det er siden 1992 restaurert og tilgjengelig for publikum.

Lindesnes fyr har hatt fast bemanning fram til 2003. I 1992 ble det opprettet en egen stiftelse som har hatt ansvar for bevaring og tilrettelegging av fyrstasjonen for besøkende. I 2000 ble Lindesnes fyr valgt til Vest-Agders tusenårssted og som en følge av dette ble det bygget et nytt formidlingsanlegg inne i fjellet under fyrstasjonen. Byggingen startet høsten 2003. Lindesnes fyr er også foreslått som hovedsete for et nasjonalt fyrmuseum, og Fiskeridepartementet ba i 2003 om et forslag til driftsbudsjett for et slikt museum, med tanke på etablering i 2004.

[rediger] Turisme

Fyret er et av Vest-Agders mest besøkte steder etter Dyreparken. Årlig legger omtrent 100 000 mennesker turen innom fyret. I 2004 ble Norges første fyrmuseum åpnet ved Lindesnes fyr.

[rediger] Fyret idag

Det er Lindesnes Fyrmuseum som i dag drifter fyret, dets aktiviteter og serverdigheter. Det er nylig bygget opp en stor fjellhall i fjellet undet dagens fyr. Hallen blir brukt til konserter, begivenheter og arrangementer i kommunen samt filmfremvisning av historien rundt fyret og fyr i Norge gjennom hele turistsesongen.