Richard Feynman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Richard Feynman
Feynman (midten) sammen med Oppenheimer under Manhattanprosjektet «... Jeg tror jeg sikkert kan si at ingen forstår kvantemekanikk» - Richard P. Feynman
Født	11. mai, 1918 Queens, New York
Død	15. februar, 1988 Los Angeles, California

Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest inflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til teorien for kvanteelektrodynamikk. Han var en inspirerende foreleser og amatørmusiker, han bidro til utviklingen av atombomben, og ble senere medlem av kommisjonen som undersøkte Challenger-ulykken. Feynman ble i 1965 sammen med Julian Schwinger og Sin-Itiro Tomonaga tildelt Nobelprisen i fysikk for sitt arbeide med kvanteelektrodynamikken.

Han er også berømt for sine mange eventyr, som beskrevet i bøkene Surely You're Joking, Mr. Feynman!, What Do You Care What Other People Think? og Tuva Or Bust!. Feynman var på mange måter en eksentriker og en fri fugl.

[rediger] Biografi

Feynman ble født i Far Rockaway, Queens, New York; hans foreldre var jødiske, selv om de ikke praktiserte jødedommen som religion. Den unge Feynman var kraftig påvirket av sin far, som oppfordret ham til å stille spørsmål for å utfordre ortodoks tenkning. Hans mor videregav en sterk sans for humor til ham, som han bevarte hele sitt liv. Som barn elsket han å reparere radioer, og hadde talent for ingeniørkunst. Han eksperimenterte med og gjenoppfant stadig matematiske emner, slik som den halv-deriverte (en matematisk operator, som anvendt to ganger på en funksjon gir den deriverte av denne), og anvendte sin egen matematiske notasjon allerede før universitetet. (Allerede i gymnaset utviklet han den matematiske intuisjon bak sine Taylor-rekker for matematiske operatorer.) Hans nokså direkte fremgangsmåte ledet ofte til forvirring blant andre mer konvensjonelle tenkere; et av hans spørsmål under en forelesning om kattens anatomi var: «Har De et kart over katten?». Når han uttalte seg, var det som oftest klart og tydelig.

[rediger] Utdannelse

Feynman fikk sin bachelorgrad ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1939, og ble Putnam Fellow samme år. Han tok doktorgrad ved Princeton University i 1942; hans veileder var John Archibald Wheeler. Feynmans avhandling anvendte prinsippet om stasjonær virkning på kvantemekaniske problemer, og la grunnen for hans «veiintegral» og Feynman-diagrammer. Under sitt arbeide på doktorgraden giftet Feynman seg med sin første kone, Arline Greenbaum, som hadde fått diagnosen tuberkulose, som var en dødelig sykdom på den tiden. De var varsomme, og Feynman fikk aldri selv tuberkulose.

[rediger] Manhattan-prosjektet

Feynman (midten) og Robert Oppenheimer (til høyre) slapper av ved en sosial begivenhet i Los Alamos under det topphemmelige Manhattanprosjektet.

På Princeton oppfordret fysikeren Robert R. Wilson Feynman til å delta i Manhattanprosjektet – den amerikanske hærens prosjekt ved Los Alamos-laboratoriet som utviklet atombomben under andre verdenskrig. Helt frem til hennes død i juli 1945 besøkte Feynman sin kone i et sanatorium i Santa Fe hver helg. Han fordypet seg i arbeidet med prosjektet, og var til stede under Trinity-bombetesten. Feynman påsto at han var den eneste som så eksplosjonen uten de mørke brillene som ble utlevert, og at han så gjennom vinduet på en lastebil for å filtrere de skadelige ultrafiolette frekvensene av den elektromagnetiske strålingen.

Som ung fysiker var hans bidrag til prosjektet relativt fjernt fra det sentrale arbeidet. Hans primære oppgave var å administrere en gruppe menneskelige kalkulatorer i den teoretiske avdelingen, og senere sammen med Nicholas Metropolis å opprette et system som benyttet IBM-hullkort til kalkulasjoner. John G. Kemeny, senere rektor for Dartmouth College, arbeidet på dette tidspunktet for Feynman. Feynman lyktes faktisk i å løse et av prosjektets ligninger, som var slått opp på tavler. Dessverre «gjorde de ikke fysikken riktig», og Feynmans løsning ble ikke brukt i prosjektet.

Feynmans arbeide i Los Alamos omfattet også å løse nøytronligninger for Los Alamos-«vannkokeren», en liten kjernereaktor på laboratoriet i ørkenen, for å måle hvor nærme en bestemt mengde fissilt materiale var ved å nå den kritiske grensen. Etter dette arbeidet ble han overført til Oak Ridge-laboratoriet, hvor han hjalp ingeniører med å beregne sikkerhetsprosedyrer for oppbevaring av materiale (så ulykker pga. overskridelse av den kritiske grensen kunne unngås). Han gjorde også essensielt teoretisk og numerisk arbeide i forbindelse med den teoretiske uran-hydrid-bomben, som senere viste seg umulig å realisere.

Los Alamos var isolert; som Feynman selv formulerte det «var det ingenting å gjøre der». I sin kjedsomhet fant Feynman forskjellige fritidsaktiviteter, som å dirke opp låser, bryte seg inn i pengeskap og legge igjen spydige beskjeder for å bevise at sikkerheten på laboratoriet ikke var så god som folk gjerne ville tro. Som trommeslager fant han isolerte deler av mesaet, hvor han kunne spille i indiansk stil, «og kanskje danset og sang jeg litt». Disse aktivitetene forble ikke ubemerket, men ingen visste at «Injun Joe» i virkeligheten var Feynman. Han ble venn med laboratoriets leder, Robert Oppenheimer, som uten å lykkes forsøkte å lokke ham vekk fra andre forpliktelser for å arbeide ved University of California, Berkeley etter krigen.

[rediger] Tidlig karriere: Cornell University

Etter prosjektet begynte Feynman som professor ved Cornell University, hvor Hans Bethe, som beviste at kjernefysisk fusjon er solens energikilde, arbeidet. Han følte seg uinspirert her, og da han fryktet at han var utbrent, vendte han seg mot mindre anvendelige, men underholdende problemer, som å analysere fysikken bak roterende, vippende tallerkener som balanseres av en sjonglør. Det viste seg senere at dette arbeidet skulle bringe nytte i senere forskning. Han var derfor overrasket da han ble tilbudt professorater ved konkurrerende universiteter, og valgte til sist å arbeide ved California Institute of Technology i Pasadena, California, til tross for at han var blitt tilbudt en stilling nær Princeton, ved Institute for Advanced Study (som på den tiden inkluderte anerkjente medlemmer, blant andre Albert Einstein).

Feynman avviste instituttet med begrunnelsen at det ikke var noen undervisningsplikt. Feynman oppfattet sine studenter som en kilde til inspirasjon, og i uproduktive perioder, trøst. Han følte at hvis han ikke kunne være kreativ, kunne han i det minste undervise.

Feynman kalles til tider for «Den Store Forklarer»; han var meget omhyggelig med å forklare forskjellige emner for sine studenter, og gjorde det til en regel ikke å gjøre et emne uforståelig, men i stedet tilgjengelig for andre. Hans prinsipp var at hvis han ikke kunne lage en forelesning om et emne for førsteårsstuderende, så hadde han ikke forstått det. Overalt hvor han kom, gikk han imot utenatslære og andre undervisningsmetoder, som la vekt på form fremfor funksjon, fra en konferanse om undervisning i Brasil til et statlig utvalg omkring valg av undervisningsbøker i skolene. Klar tenkning og klar fremleggelse var fundamentale forutsetninger for hans oppmerksomhet.

I et sabbatår vendte han tilbake til Newtons Principia for å studere den på ny. Det han lærte av Newton ga han videre til studentene sine, som for eksempel Newtons forsøk på å forklare diffraksjon.

[rediger] Årene på Caltech

Feynman gjorde mesteparten av sitt beste arbeide på Caltech, inklusive forskning i:

Kvanteelektrodynamikk. Teorien som Feynman vant Nobelprisen for er kjent for å ha gitt ekstremt nøyaktige forutsigelser. Han bidro til utviklingen av en veiintegralformulering av kvantemekanikken, hvor enhver mulig overgang fra en tilstand til en annen tas i betraktning. Den endelige overgangen blir en sum av alle mulighetene.

Fysikken bak superflytning av kryogen flytende helium, hvor helium tilsynelatende flyter uten viskositet. Anvendelse av Schrödingers ligning på problemet viste, at den superflytende væsken viste kvantemekaniske egenskaper, som kunne observeres på makroskopisk skala. Dette hjalp enormt for forståelsen av supraledning.

En modell for svakt henfall, som viste at koblingen i prosessen er en kombinasjon av en vektor og en axial. (Et eksempel på svakt henfall er henfallet av et nøytron til et elektron, et proton, og et anti-nøytrino.) Selv om E.C. George Sudharsan og Robert Marshak utviklet teorien nesten samtidig, ble Feynmans samarbeide med Murray Gell-Mann sett på som det utslagsgivende. Teorien var av avgjørende betydning, og den svake vekselvirkningen ble elegant beskrevet.

Han utviklet også Feynman-diagrammer, et bokføringsverktøy som hjelper til å stille opp og utregne vekselvirkninger mellom partikler i rom-tid. Dette verktøyet tillot ham, og senere andre, å arbeide med konsepter som ville ha vært mindre tilgjengelige uten, slik som reversibilitet av tid og andre fundamentale prosesser. Disse diagrammene er nå fundamentale for strengteori og M-teori, og er blitt utvidet topologisk. Feynmans mentale bilde av disse diagrammene startet med biljardkule-tilnærmelsen, og til å begynne med kunne man tenke på vekselvirkningene som kollisjoner. Det var først årtier senere, at fysikere kom på å nærmere analysere knutepunktene i Feynman-diagrammene. Diagrammenes verdens-linjer er blitt til rør for bedre å beskrive mer kompliserte objekter som strenger og M-braner.

Fra hans diagrammer over et lite antall partikler, som vekselvirker i rom-tid kunne Feynman modellere all fysikk uttrykt ved disse partiklenes spinn samt rekkevidden av de fundamentale krefters kobling. Kvark-modellen var en konkurrent til Feynmans parton-formulering, men Feynman motarbeidet ikke kvark-modellen. For eksempel påpekte han overfor sine studenter, da den femte kvark ble oppdaget, at oppdagelsen medførte eksistensen av en sjette kvark. Denne ble da også oppdaget i tiåret etter hans død.

Etter kvante elektrodynamikkens suksess vendte Feynman seg mot kvantegravitasjon. I analogi med fotonet, som har spinn 1, undersøkte han konsekvensene av et fritt, masseløst spinn 2-felt, og kunne derav utlede Einsteins feltligning fra den generelle relativitetsteorien, men ikke mye mer. Dessverre ble han på dette tidspunkt utkjørt av å arbeide på flere prosjekter på samme tid; blant annet arbeidet han også på Lectures on Physics.

På Caltech ble Feynman bedt om å livne opp undervisningen av bachelorstuderende. Resultatet av å ha viet tre år til oppgaven var en rekke forelesninger, som senere ble til de berømte The Feynman Lectures on Physics, som er en av hovedgrunnene til at Feynman ennå betraktes av de fleste fysikere som en av de største lærere i fysikk noensinne. Feynman vant senere Ørsted-medaljen for undervisning, noe han virket meget stolt av. Hans studenter konkurrerte intenst om hans oppmerksomhet; en gang ble han vekket da en student hadde løst et problem og levert det i brevsprekken på hans privatadresse. Da Feynman så studenten snike seg bort over gressplenen, kunne han ikke legge seg til å sove igjen, og leste studentens løsning. Ved frokosten neste dag ble han avbrutt av en annen triumferende student, men Feynman måtte bedrøve denne studenten med at han kom for sent.

Feynman var en entusiastisk formidler av fysikk i både bøker og forelesninger, blant annet i en banebrytende forelesning om nanoteknologi med tittelen There's Plenty of Room at the Bottom. Feynman utlovet premier på 1000 dollar til to av hans utfordringer innenfor nanoteknologi. Han var også en av de første vitenskapsmenn, som innså mulighetene i kvantedatamaskiner. Mange av hans forelesninger og andre taler ble til bøker som The Character of Physical Law og QED: The Strange Theory of Light and Matter. Han gav forelesninger som hans studenter skrev ned og som deretter ble gitt ut i bokform, slik som Statistical Mechanics og Lectures on Gravity. The Feynman Lectures on Physics krevde to fysikere, Robert B. Leighton og Matthew Sands som redaktører på heltid i flere år. Selv om de ikke ble brukt av noen universiteter som lærebøker, er bøkene stadig bestselgere, fordi de formidler en dyp forståelse om fysikk.

[rediger] Personlig liv

Feynmans første kone døde mens han arbeidet på Manhattanprosjektet. Han giftet seg igjen med Mary Louise Bell fra Neodesha, Kansas, i juni 1952; ekteskapet ble en kort fiasko.

Feynman giftet seg senere med Gweneth Howarth fra England, som delte hans livsglede. Ut over deres hjem i Altadena, California, hadde de en strandvilla i Baja, California. De var gift resten av livet, og fikk en sønn, Carl, og adopterte en datter, Michelle.

Feynman hadde stor suksess med å undervise Carl ved hjelp av diskusjoner om maur og marsmenn som et verktøy for å få et perspektiv på forskjellige problemer og emner. Til hans overraskelse virket ikke de samme undervisningsverktøyene på Michelle. Matematikk var en felles interesse for far og sønn, og de gikk begge inn i databransjen som konsulenter.

Jet Propulsion Laboratory brukte Feynman som beregningskonsulent under kritiske oppdrag. En kollega beskrev Feynman som en slags Don Quijote ved sitt skrivebord, i stedet for en computer, klar til å kjempe mot vindmøllene.

Ifølge Feynmans kollega, professor Steven Frautschi, var Feynman den eneste personen i Altadena-området som kjøpte en oversvømmelsesforsikring etter en omfattende brann i 1978. Han forutså riktig nok at ildens ødeleggelser ville føre til erosjon av jorden, med jordskred og oversvømmelser til følge. Oversvømmelsen kom i 1979 etter kraftig regn om vinteren, og ødela mange hus i området.

Feynman reiste en del, blant annet til Brasil, og sent i livet planla han å besøke den obskure russiske republikken Tuva, en drøm som på grunn av den kalde krigens byråkratiske problemer aldri ble realisert. I denne perioden oppdaget han at han hadde kreft, men takket være kirurgiske inngrep kunne han holde sykdommen i sjakk.

Feynman arbeidet ikke kun med fysikk; han hadde en stor krets av venner fra alle livets avkroker, blant annet kunst. Han begynte på et tidspunkt å male og hadde en viss suksess under pseudonymet «Ofey», som kulminerte i en utstilling dedikert til hans arbeide. Han lærte å spille på trommer (frigideira) i tilstrekkelig god samba-stil i Brasil, ved utholdenhet og øvelse, og deltok i en samba-«skole». Disse interesser gav ham ry for å være eksentriker.

Feynman hadde et meget frisinnet syn på seksualitet, og var ikke redd for å innrømme det. I Surely You're Joking, Mr. Feynman!, forteller han, hvordan han moret seg på bordeller og strippeklubber, og tegnet en dekorasjon til en massasjeklinikk. Han har dessuten uttalt at han har vært cannabisbruker og har eksperimentert med LSD. Feynman likte også å sykle og å bli intervjuet.

[rediger] Feynmans senere år

Feynman var medlem av undersøkelseskommisjonen for Challenger-ulykken i 1986. «For at en teknologi skal bli en vellykket må virkeligheten prioriteres over reklameverdi, for naturen kan ikke narres.»

Feynman ble bedt om å være med i presidentens Rogers-kommisjon, som undersøkte Challenger-ulykken i 1986. Han fikk ledetråder fra en kilde med intern informasjon, og viste med en enkel demonstrasjon på TV hvilken avgjørende rolle boosterrakettennes O-ring fleksible gassforseglinger spilte, kun ved å bruke et glass isvann og en prøve av O-ring-materialet. Hans oppfattelse av årsaken til ulykken var forskjellig fra den offisielle, og han var langt mer kritisk overfor måten ledelsen ignorerte ingeniørenes bekymringer. Etter et omfattende lobbyarbeide ble Feynmans minoritetsuttalelse vedlagt som et appendiks til den offisielle rapporten. I boken What Do You Care What Other People Think? kan man finne historier fra Feynmans arbeide i undersøkelseskommisjonen. Hans evner som ingeniør speiles i hans estimat av påliteligheten av romfergene (98%), som dessverre avspeiles i de to ulykkene ut av romfergens omkring 100 oppskytninger frem til 2003.

Hans kreftsykdom blusset opp igjen i 1987, og Feynman ble innlagt på sykehuset et år senere. Komplikasjoner fra de kirurgiske inngrepene forverret hans tilstand, og Feynman besluttet å dø med verdighet og ikke motta videre behandling. Han døde 15. februar 1988. Hans siste ord skal visstnok ha vært: «Jeg ville hatet å dø to ganger. Det er så kjedelig» («I'd hate to die twice. It's so boring.»).

[rediger] Æresbevisninger til minne om Feynman

Feynman ble minnet med et amerikansk erindringsfrimerke i 2005 som en av fire amerikanske vitenskapsmenn i et frimerkesett sammen med Barbara McClintock, Josiah Willard Gibbs og John von Neumann. Settet med selvklebende 37 cent frimerker ble gjort tilgjengelig 4. mai 2005 i ark med 20 frimerker med fem frimerker for hver person. Feynmans frimerke, tonet i stil med et gammelt fotografi, viser et fotografi av Feynman i 30-årene samt åtte små Feynman-diagrammer.

[rediger] Verk av Feynman

The Feynman Lectures on Physics er kanskje hans mest tilgjengelige verk for enhver som er interessert i fysikk. De ble til under forelesninger for bachelorstudenter i 1962. Etterhvert som ryktet om forelesningenes tilgjengelighet spredte seg, begynte en lang rekke profesjonelle fysikere å dukke opp til dem. En profesjonell fysiker, Robert B. Leighton, redigerte dem om til bokform. Verket har bestått, og er anvendelig selv i dag.

[rediger] Bøker om fysikk

Elementary Particles and the Laws of Physics : The 1986 Dirac Memorial Lectures
Six Easy Pieces: Essentials of Physics Explained by Its Most Brilliant Teacher
Six Not So Easy Pieces: Einstein's Relativity, Symmetry and Space-Time
The Feynman Lectures on Physics (sammen med Leighton og Sands). 3 bind 1964, 1966. Library of Congress Catalog Card No. 63-20717
The Character of Physical Law ISBN 0-262-56003-8
Quantum Electrodynamics ISBN 0-8053-2501-8
QED: The Strange Theory of Light and Matter
Statistical Mechanics ISBN 0-8053-2509-3
Theory of Fundamental Processes ISBN 0-8053-2507-7
Quantum Mechanics and Path Integrals (sammen med Albert Hibbs) ISBN 0-070-20650-3
Lectures on Gravitation 1995 ISBN 0-201-62734-5
Lectures on Computation ISBN 0201489910
Feynman's Lost Lecture: The Motion of Planets Around the Sun ISBN 0099736217
The Feynman Processor: Quantum Entanglement and the Computing Revolution ISBN 0-7382-0173-1

[rediger] Populærvitenskapelige bøker av og om Feynman

Feynman, Richard Phillips. (1999). The Meaning of It All: Thoughts of a Citizen Scientist. Perseus Publishing. (Paperback Edition ISBN 0738201669)
The Pleasure of Finding Things Out
Surely You're Joking, Mr. Feynman! (1985) ISBN 0-393-01921-7
What Do You Care What Other People Think? (1988) ISBN 0-553-17334-0
Genius: The Life and Science of Richard Feynman (av James Gleick)
Most of the Good Stuff: Memories of Richard Feynman (redigert av Laurie M. Brown and John S. Rigden)
No Ordinary Genius: The Illustrated Richard Feynman (redigert av by Christopher Sykes)
Tuva Or Bust! (av Ralph Leighton)
QED and the Men Who Made It: Dyson, Feynman, Schwinger, and Tomonaga (Princeton Series in Physics) (av Silvan S. Schweber)
Selected Papers on Quantum Electrodynamics (Fermi, Jordan, Heisenberg, Dyson, Weisskopf, Lamb, Dirac, Oppenheimer, Retherford, Pauli, Bethe, Bloch, Klein, Schwinger, Tomonaga, Feynman, Wigner, and many others) (av Julian Schwinger (Redaktør))
Richard Feynman: A Life in Science (av John Gribbin and Mary Gribbin)
The Beat of a Different Drum: The Life and Science of Richard Feynman (av Jagdish Mehra)
Feynman's Rainbow: A Search for Beauty in Physics and in Life (av Leonard Mlodinow) ISBN 0-446-69251-4
Perfectly Reasonable Deviations from the Beaten Track: The Letters of Richard P. Feynman - Redigert av Michelle Feynman (Basic Books, ISBN 0-7382-0636-9, April 2005).
Hans A. Bethe, The Road from Los Alamos, NY: Simon and Schuster, 1991, ISBN 0671740121 p.241
The art of Richard P. Feynman: Images by a curious character - Redigert av Michelle Feynman (G+B Arts International, ISBN 2-88449-047-7 (1995).

[rediger] Lydbøker og opptak

Safecracker Suite (Anekdoter av Feynman innimellom en samling trommeverk)
"Six Easy Pieces" (de originale forelesningene som boken baserer seg på)
"Six Not So Easy Pieces" (de originale forelesningene som boken baserer seg på)
The Feynman Lectures on Physics: The Complete Audio Collection
- Quantum Mechanics, Volume 1
- Advanced Quantum Mechanics, Volume 2
- From Crystal Structure to Magnetism, Volume 3
- Electrical and Magnetic Behavior, Volume 4
- Feynman on Fundamentals: Energy and Motion, Volume 5
- Feynman on Fundamentals: Kinetics and Heat, Volume 6
- Feynman on Science and Vision, Volume 7
- Feynman on Gravity, Relativity and Electromagnetism, Volume 8
- Basic Concepts in Classical Physics, Volume 9
- Basic Concepts in Quantum Physics, Volume 10

[rediger] Verk om Feynman

Det finnes flere dokumentarer med og om Feynman, alle produsert i England for BBCs Horizon-program, og vist i USA på PBSs Nova:

The Pleasure of Finding Things Out
The Quest for Tannu Tuva (tittelen endret til Last Journey of a Genius på Nova)
No Ordinary Genius, del 1 og 2 (en-times versjon med tittelen The Best Mind Since Einstein vist på Nova)

En film om Feynmans liv med tittelen Infinity og med Matthew Broderick i hovedrollen ble produsert i 1996. Filmen fokuserer på Feynmans forhold til sin første kone, Arline, med hans arbeide på Manhattanprosjektet som bakgrunn for filmen, som hovedsakelig var en kjærlighetshistorie. Filmen fikk blandede anmeldelser, og klarte seg dårlig på kino.

Endelig ble Feynmans person spilt av Alan Alda i et skuespill med tittelen QED i 2001. Stykket var stort sett et en-manns show, med kun korte passasjer med andre personer, og avbildet Feynman i sitt kontor på Caltech. Skuespillet dekket mange av historiene og anekdotene fra Surely You're Joking, Mr. Feynman! og What Do You Care What Other People Think?

[rediger] Sitater

«Kjære Mrs. Chown, ignorer Deres sønns forsøk på å lære Dem fysikk. Fysikk er ikke det viktigste, kjærlighet er. De beste ønsker, Richard Feynman.»
«Fysikk er som sex: Ja, det kan gi praktiske resultater, men det er ikke derfor vi gjør det.»
«Mathematics is not real, but it feels real. Where is this place?»
«De samme ligninger har de samme løsninger.» (Dvs. når du har løst et matematisk problem, kan du bruke løsningen i en annen fysisk sammenheng. Feynman var god til å omforme et problem til et han kunne løse.)
«Når du er i gang med å løse et problem, så la være å bekymre deg. Men etter du har løst problemet, da er det tid til å bekymre seg.»
«Det vidunderlige med vitenskapen er at den er levende.»
«Alle fundamentale prosesser er reversible.»
«Hva betyr det å forstå? ... Jeg vet ikke.»
«Det jeg ikke kan skape, kan jeg ikke forstå.»
«Men jeg må ikke vite svaret. Jeg er ikke redd for å ikke vite ting, for å være fortapt i det gåtefulle univers uten formål—slik er det jo, så vidt jeg kan se, kanskje. Det skremmer meg ikke."
«Til de som ikke forstår matematikk er det vanskelig å formidle den riktige følelsen av skjønnheten, den dype skjønnheten, av naturen ... Hvis du vil lære om naturen, og verdsette naturen, er det nødvendig å forstå det språk hun taler.»

[rediger] Se også

Fysikk
Kvanteelektrodynamikk

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../r/i/c/Richard_Feynman_1f56.html»

Kategorier: Nobelprisvinnere (fysikk) | Amerikanske fysikere | Fødsler i 1918 | Dødsfall i 1988