Ragnvald Mørejarl
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ragnvald Øysteinsson Mørejarl (norrønt Rögnvaldr Mœrajarl) (ca 830 - 892) var en jarl på nordvestlandet i Norge på midten av 800-tallet, tilsvarende det området som i dag heter Møre og Romsdal.
Innhold |
[rediger] Ragnvalds ætt
Ragnvald var sønn av Øystein Ivarsson som ble kalt for Øystein Glumra. I henhold til Orknøyingenes saga går Ragnvalds ætt tilbake til «Heite Gors sønn var far til Sveide sjøkonge, far til Halvdan den gamle, far til Ivar Opplendingejarl, far til Øystein Glumra, far til Ragnvald jarl den mektige og den rådsnare». Den samme sagaen strekker hans ætt tilbake til en mytologisk opprinnelse til skikkelse ved navn Fornjot fra Finland eller Kvenland.
Snorre Sturlasson skriver i Harald Hårfagres saga i Heimskringla: «Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt. Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja; deres sønner var Rolv og Tore. Ragnvald jarl hadde noen frillesønner også; en het Hallad; en annen Einar og en tredjeRollaug; de var voksne da de ektefødte brødrene deres var barn ennå. Rolv var en stor viking; han var så svær til vekst at ingen hest kunne bære ha, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt for Gange-Rolv. Han herjet ofte i austerveg.»
Ragnvald var således far til sagnomsuste Gange-Rolf som man i henhold til sagalitteraturen har blitt identifisert som den nordbo som franskmennene kaller for «Rollo» og som grunnla et jarldømme i Normandie. Via sønnen Torv-Einar ble Ragnvalds ætt også giftet inn i det skotske kongehuset. Om Gange-Rolv virkelig var grunnleggeren av Normandie vil det bety at Ragnvalds mannlige etterkommere styrte Normandie og England fram til 1135, og Orknøyene fram til omtrent samme tid. Etter denne tid ble disse områdene fortsatt styrt av hans slektninger på kvinnesiden. Ragnvald Mørejarl er da en stamfar til Torfinn Sigurdsson, Vilhelm Erobreren, Edvard III av England, Jakob I av England og Elisabeth II av Storbritannia. Han er da således indirekte stamfar de fleste kongehus i Europa.
[rediger] Den rådsnare
Ifølge Snorre satte Harald Hårfagre Ragnvald til å være jarl over Nordmøre og Romsdal (og etter hvert Sunnmøre). Kongen gav ham rett til hjelp av både av stormenn og bønder, likeså skip nok til å verge landet for ufred. Ragnvald ble også kalt Ragnvald jarl den mektige eller den rådsnare, og det ble sagt at begge navnene var sanne.
Kongen skal ha betraktet Ragnvald som en av sine viktigste menn og legenden sier at Ragnvald var den som klippet kongens hår da han etter ti år var blitt konge over alle i Norge. Før ble kongen kalt for «Harald Luva» (Lurvehode), men etter håret var skåret ga Ragnvald ham et nytt navn, «Hårfagre». Den gang som nå nyttet det å smigre overhodet.
[rediger] Orknøyene
Etter at broren Sigurd var blitt drept forteller Snorre at Ragnvald sendte sønnen Hallad vestover, men han ble plaget av vikinger og ransmenn at han ble lei og kom tilbake. Faren ble da sint og skjelte ham ut for ikke å ligne på forfedrene sine. Den andre sønnen Einar lovte da at han kunne reise til Orknøyene og aldri komme tilbake til Norge mer. Ragnvald jarl skal da ha sagt at det var like greit om han aldri kom tilbake igjen: «For jeg har ikke større håp om at dine frender får ære av deg, for alle i morsætta di er trellbårne».
Ragnvald utstyrte sønnen med skip og mannskap og lot ham dro vestover hvor han kom i kamp med vikinger og drepte dem. På Orknøyene ble han kalt for Torv-Einar for han lot skjære torv som brensel for det vokste ikke trær der. Han ble jarl på Orknøyene og en mektig mann, enøyd og stygg å se på.
[rediger] Innebrent
Da Harald Hårfagre tok til eldes ble sønnene hans, Halvdan Hålegg og Gudrød Ljome, å bli stadig mer misfornøyd med at de selv ikke hadde noe rike mens faren hadde innsatt jarler rundt om i fylkene. De besluttet da å ikke vente mer på odelen sin. Snorre skriver at «de dro ut med en stor flokk og kom uventet over Ragnvald Mørejarl, kringsatte huset hans og brente ham inne med seksti mann.»
Da kongen hørte dette dro han med en stor hær mot Gudrød som overga seg og ble sendt til Agder. Kongen innsatte så Tore Teiande, sønn av Ragnvald Mørejarl, som ny jarl og giftet ham med datteren Ålov. Kongsdatteren ble siden kalt «Årbot». Halvdan Hålegg dro derimot over til Orknøyene, kom uventet på Torv-Einar som måtte flykte, men samme høst kom Ragnvalds sønn tilbake og overrasket Halvdan og fikk ham drept.
| Forgjenger: - |
Jarl av Møre |
Etterfølger: Tore Teiande |
