Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Patan - Wikipedia

Patan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Oversyn over Patan Durbar Square som listet av UNESCO som Verdensarv.
Forstørr
Oversyn over Patan Durbar Square som listet av UNESCO som Verdensarv.

Patan (Devanagiri:पाटन) er en av de største byene i Nepal. Den ligger i distriktet Lalitpur i Kathmandu-dalen. Navnet Lalitpur benyttes ofte som synonymt med byen Patan.

Patan er av mange betraktet som den eldste og mest vakre blant byene i Kathmandu og er mest kjent for sin kulturelle arv og sin lange tradisjon innenfor kunst og kunsthåndverk.

Innhold

[rediger] Område

Patan ligger på en høyde over Bagmati-elven i Kathmandu-dalen. Den ble utviklet på et relativt tynt lag av leire og grus på den innerste delen av uttørret oldtidselv kalt Nagdaha.

Byen Patan har mer enn 20 000 husstander og en befolkning på rundt 115 000 mennesker innenfor et område bestående av 459 hektar. Det er den tredje største byen i kongedømmet.

Byen strekker seg over 16 km2 og er delt i 22 kommuner og har rundt 165 000 beboere. En betydelig andel av befolkningen er engasjert i ulike former for handel, spesielt innenfor tradisjonelt håndverk og ulike former for småindustri i hytter og hus. De øvrige arbeider med landbruk. Byens lange og rike kunst og håndverkstradisjoner har mer enn noe annet sted i regionen frambrakt en rekke betydelige kunstnere. Berømte kunstnere og mesterhåndverkere som Arniko, Abhay Raj og Siddhi Raj har alle blitt født i her.

Byen ble opprinnelig bygd i formen til buddhisten Dharma-Chakra (Hjulet av rettferdighetens harme). Det er sagt at Indias legendariske hersker, Ashoka, besøkte Kathmandu sammen med sin datter Charumati i år 250 f.Kr. og fikk reist fem hauger, Ashoka Stupas; fire på hver side og en i midten av byen. Størrelsen og formen til disse stupas synes å peke tilbake til deres antikke fortid. Det finnes mer enn 1 200 buddhistiske monumenter i ulike former og størrelser spredt i og rundt byen.

Oldtidsbyen var en gang i tiden et eget kongedømme, men ble slått sammen med Kathmandu og det nærliggende Bhaktapur under kong Prïthvi Narayan Shah av Gorkha.

Til tross for sin nære beliggenhet til Kathmandu, har byen beholdt noe av sin fredfylte sjarm som dessverre Katmandu har mistet. Selve bykjernen er urban, men bare noen minutter gange i valgfri retning gir deg sjarmerende omgivelser, med frittgående husdyr i gatene og innblikk i hverdagslivet i fjelltraktene.

En tur langs stille og trange gater med tradisjonelle bygninger gir ikke inntrykk at dette er en av landets største byer.

Det mest betydningsfulle monumentet er Patan Durbar Square, som har kommet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder («Verdensarven») og er et av syv monumenter i Kathmandu-dalen på denne listen for Asia.

[rediger] Historie

Patan har trolig blitt grunnlagt på 200-tallet f.Kr. av Kirat-dynastiet og senere utviklet av Lichhavis på 500-tallet e.Kr. Byen ble ytterligere utviklet av Malla-ene i løpet av Middelalderen.

Det er mange legender knyttet til navnet på byen. Den mest populære er legenden om guden Rato Machhindranath som ble fraktet til dalen fra Machhindranath i Assam av tre mennesker som representerte de tre kongedømmene i Kathmandu-dalen. En av dem var kalt for Lalit, en bonde som bar guden Rato Machhindranath til dalen hele vegen fra Assam. Hensikten med å frakte guden var for overkomme en fryktelig tørke og det var en sterk tro på at guden ville gi regn igjen til Lalitpur. Det var på grunn av Lalits anstrengelser at guden kom og mange tror at byen har fått navn etter Lalit og at endelsen «pur» betyr «bosetning».

Lalitpur sies å ha blitt grunnlagt av kong Veer Deva i 299 e.Kr., men forskerne er enige om at Patan allerede var etablert og utviklet som by siden antikken. Flere historiske opptegnelser inkluderer andre legender som også indikerer at Patan er den eldste av alle byene i Kathmandu-dalen. I henhold til en meget gammel Kirat-krønike var Patan grunnlagt av Kirit-herskere lenge før Lichhavi-herskerne ankom den politiske scene i dalen. I henhold til denne krøniken var Kirit-herskernes eldste kjent hovedstad Thankot. Kathmandu som er den nåværende hovedstaden ble muligens fjernet fra Thankot til Patan etter at Kirati-kongen Yalamber kom til maken en gang rundt andre århundret e.Kr.

Det kan anmerkes at en av de mest brukte av Newar-navnene til Patan er Yala. Det er blitt sagt at kong Yalamber navnga denne byen etter seg selv og siden da har den gamle byen var kjent som Yala.

[rediger] Kulturarv

Patan er stolt av sine tempelbygninger, men det er det håndlagde arbeidet som står i fokus i det flotte Durbar-kvartalet.

Plazaen i front av det gamle kongelige palass, har noen av de fineste samlinger av Newar-arkitektur i hele Nepal. Her finner du en ekstraordinær variasjon av monumenter som skaper en perfekt balanse og harmoni.

Kongepalasset er vakkert og rikelig dekorert, mens Jagannarayan Templet har noen fantastiske utskjæringer på taket. Her vil du se figurer som har samkvem i ganske så avanserte stillinger. Noen minutter gange nordover av kvartalet tar deg til Gull- templet, et buddhistisk munkekloster beskyttet av landskilpadder som rusler omkring i hagen.

Her finner du også Kumbeshawar, angivelig det eldste templet i Patan, reist i 1392.

Et stykke utenfor Patan finner du andre attraksjoner, slik som Nepals eneste zoo, men som i bunn og grunn er et dyrefengsel.

Området Patan Durbar Square er et av de syv monumentområder i Kathmandu-dalen. De syv monument-områdene er inkludert i Verdensarvens liste i 1979 som ett integrert sted. Alle disse monument-områdene er erklært verneverdig og beskyttet i henhold til Loven om bevarelse av monumenter av 1956. Bevarelsen av offentlige og private monumenter bestemmes av Departementet for arkeologi etter fastsatt bestemmelse i UNESCO/ICOMOS. Monumentene i Patan er markert med merkesteiner plassert på ulike steder i skisserte området. Det er også en plakat som priser Verdensarven.

[rediger] Spesielle steder

Patan er kunstnerlig by og det meste av nepalisk kunst er på alle måter knyttet gudene, og det er derfor mange templer og bihars i byen. Verd å se er:

  • Patan Durbar Square: boligen til Malla-herskerne da Patan var et kongedømme, men er nå omgjort til museum.
  • Hiranya Varna Mahaa Vihar: et buddisitisk tempel som lokalt kalles for «Det gylne tempelet».
  • Kumbeshwor-templet: et av de to femdelte pagoda-templene i dalen.

[rediger] Eksterne lenker

THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu