Parmenides
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Parmenides (515-450 f.Kr.) var en filosof som fortalte i verseform hvordan han av en gudinne læres opp om verdens egentlige vesen. Hans argumentasjon bygger rundt disse hovedpunktene; verden er en uforandelig, evig, sammenhengende enhetlig kule og sansene som forteller oss annet lyver. Forandringen er umulig i og med at ingenting kan bli til av ingenting. Det som er, det er. Det kan ikke ha blitt til av ingenting og ei heller slutte å eksistere.
Parmenides mener at forklaringen på den forandring og bevegelse som sansene gir inntrykk av, ligger på et rent tankemessig plan. Og dermed må være en løgn. Hos Parmenides er tomrom umulig, for det er ikke-eksisterende og ikke-eksistens kan umulig ha utstrekning.
