Panzer V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Panther G | |
Dimensjoner | |
Lengde | 6870 mm |
Bredde | 3420 mm |
Høyde | 2995 mm |
Bakkeklaring | 560 mm |
Stridsvekt | 45 400 kg |
Mannskap | 5 |
Framdrift og ytelse | |
Motor | Maybach V-12 bensin (520 kW, 700 hk) |
Hjuloppheng | torsjonsstaver |
Drivverk | belter |
Maks grøftbredde | 2450 mm |
Maks vadedybde | 1900 mm |
Vertikalt hinder | 900 mm |
Topphastighet (vei) | 55 km/h |
Rekkevidde (vei) | 250 km |
Bestykning og pansring | |
Hovedbestykning | 75 mm KwK 42 L/70 kanon |
Annen bestykning | 2 x 7,92 mm mitraljøse |
Pansring | 800 |
Panzer V eller Panther var en tysk stridsvogn fra andre verdenskrig. Den var i tjeneste fra midten av 1943 som et svar på den sovjetiske T-34 og som en erstatning for Panzer III og Panzer IV.
Fram til 1944 hadde den navnet Panzerkampfwagen V Panther og modellbetegnelse Sd.Kfz. 171. 27. februar 1944 beordret Hitler at vogna deretter skulle bære bare navnet Panther.
Innhold |
[rediger] Historie
Panther var et direkte svar på Sovjetunionens T-34. Da tyske styrker først møtte den 23. juni 1941, uklasset T-34 de tyske Panzer III og Panzer IV. Etter at general Heinz Guderian insisterte, ble det sendt ut et team til Russland for å vurdere T-34. De vurderte de viktigste trekkene ved den sovjetiske stridsvognen til å være skrånende panser, noe som hjalp til å reflektere innkommende skudd og også økte den horisontale pansringen, de brede beltene og store hjulene som gjorde vogna mer stabil, og den lange kanonen. Daimler-Benz og MAN fikk i oppdrag å lage en ny stridsvogn med vekt på 30-35 tonn, kalt VK3002, innen april 1942 (i tide for Hitlers bursdag).
De to forslagene ble levert inn i april 1942. Daimler-Benz sin var en direkte klone av T-34, mye enklere enn daværende tyske stridsvogner. MAN-designet var mer konvensjonelt tysk: Vogna var høyere og bredere med et større tårn plassert langt bak på skroget, bensinmotor, hjuloppheng med torsjonsstaver og typisk tysk plassering av mannskapet. Forslaget fra MAN ble akseptert i mai 1942, på tross av at Hitler foretrakk Daimler-Benz' forslag.
En prototyp, laget av ikke-herdet stål, ble tatt fram i september 1942, og ble satt i øyeblikkelig produksjon etter testing ved Kummersdorf. Ferdige vogner ble produsert i desember, og på grunn av hastearbeid så hadde problemer med påliteligheten. Etterspørselen etter stridsvogna var så høy at Daimler-Benz og Henschel måtte hjelpe til med produksjonen.
Først var produksjonen beregnet til 250 i måneden hos MAN, men dette ble økt til 600 i måneden i januar 1943. Dette tallet ble aldri nådd, på grunn av alliert bombing, flaskehalser i produksjonen og andre vanskeligheter. Produksjonen i 1943 hadde et gjennomsnitt på 148 i måneden. I 1944 kom gjennomsnittet opp i 315 i måneden, og 3777 enheter hadde blitt produsert i slutten av året. Rekorden for antall Panthere felt var 2304 1. september 1944, men samme måned så ble 692 meldt som tap (kilde: T.L. Jentz (1999) Die deutsche Panzertruppe Band 2).
Panther hadde mange trekk fra moderne stridsvogner, i motsetning til vognene Tyskland startet andre verdenskrig med. Forholdet mellom tap av M4 Sherman og Panther var 5:1, det samme som den tyngre Tiger. Da pålitelighetsproblemene fra de tidlige vognene ble løst, ble Panther et mer effektivt kampkjøretøy enn Tiger, da det var enklere å produsere og krevde mindre logistisk støtte.
Erobrede Panthere var populære hos sovjetiske styrker. De ble delt ut til stridsvognmannskaper som hadde utmerket seg i kamp som en slags belønning, og disse gikk ofte til store anstrengelser for å holde dem i drift. Sovjetiske reglementer sa at havarerte Panthere og Tigere skulle ødelegges, ikke repareres og settes i drift igjen, men dette ble ignorert av mannskapene. Til og med den tyske brukermanualen for stridsvognen ble oversatt til russisk.
Panthere i større antall ble først brukt i kamp rundt Kursk 5. juli 1943. Tidlige vogner hadde mekaniske problemer. Beltene og hjulopphenget gikk ofte i stykker, og motorene hadde tendens til å bli overopphetet og ta fyr. Til å begynne med gikk flere Panthere tapt for mekaniske problemer enn fiendtlig ild. Heinz Guderian, som ikke hadde vært enig i Hitlers ordre om å sende de i kamp så tidlig, bemerket senere at «de brant for lett, drivstoff- og oljesystemene var utilstrekkelig beskyttet og mannskapene gikk tapt på grunn av manglende opplæring». På den annen side påpekte Guderian også den gode pansringen og kanonen. De fleste av vognene som gikk i stykker ved Kursk kunne repareres igjen, og Panther ødela også flere sovjetiske stridsvogner.
Panther var i tjeneste til slutten av krigen. Senere versjonen av Panzer IV med langløpet 75 mm kanon var billigere og produsere og mer pålitelig, og var i produksjon side om side med Panther.
De fleste Panthere ble brukt på østfronten, men under D-dagen var det leveranser av Panther underveis til avdelinger i Frankrike, som ble brukt mot allierte styrker. Under Ardenneroffensiven ble et antall Panthere forkledd som den amerikanske panserjageren M10 Wolverine, for å støtte operasjoner som involverte tyske soldater som ga seg ut for å være amerikanere.
[rediger] Teknisk
Panther hadde et mannskap på fem: Vognfører, radiotelefonist, skytter, lader og vognkommandør.
Tidlige utgaver hadde maksimalt 60 mm panser, noe som snart ble økt til maksimalt 80 mm. Utgave D og senere utgaver hadde en maksimumstykkelse på 120 mm. Et 5 mm tykt panserskjørt over beltene og Zimmerit-belegg ble også standar.
Kanonen var en 75 mm Rheinmetall KwK 42 L/70 med 79 granater i vogne, med to MG-34-mitraljøser i tillegg. 75 mm var ikke spesielt grov kaliber på tidspunktet, men kanonen hadde både stor kruttladning og langt løpt, noe som økte munningshastigheten og gjorde den til et effektiv våpen. Den flate kulebanen gjorde det også lettere å treffe målet. 75 mm-kanonen hadde faktisk mer penetrasjonsevne en 88 mm-kanon på Tiger I.
Stridsvognens vekt hadde vokst til 43 tonn før den var i tjeneste. Motoren var en Maybach HL 230 23 liters V-12 bensinmotor på 520 kW (700 hk). Hjulopphenget var torsjonsstaver, med åtte overlappende hjulsett på hver side. Girkassen var en Maybach-Olvar syvtrinns episyklisk synkronisert kasse. Vogna hadde hydrauliske skivebremser.
[rediger] Varianter
- Ausf. A
- 20 prototyper produsert i 11/42
- Ausf. D
- 842 produsert (1/43 til 9/43)
- Ausf. A
- 2 192 produsert(8/43 til 6/44, noen ganger kalt Ausf. A2)
- Ausf. G
- 2 953 (3/44 til 4/45)
- Befehlspanzer Panther (Pz Bef Wg)
- 329 konvertert (5/43 til 2/45), kommandovogn med ekstra radioer
- Beobachtungspanzer Panther (Pz Beob Wg)
- 41 konvertert (1944/1945), to mitraljøser og kanonatrapp
- Bergepanther (bergepanser)
- 347 (1943 til 1945)
[rediger] Eksterne lenker
- AFV Database (engelsk)
- Panther hos Achtungpanzer.com (engelsk)
- Information about the Pz.Kpfw.Panther hos Panzerworld (engelsk)
Tyske kampkjøretøyer fra andre verdenskrig | |
---|---|
Stridsvogner | |
Panzer I | Panzer II | Panzer III | Panzer IV | Panther | Tiger I, II | Panzer 35(t) | Panzer 38(t) | |
Selvdrevet artilleri | |
Wespe | Hummel | Grille | Panzerwerfer | |
Stormkanoner | |
StuG III | StuG IV | StuH 42 | Sturmpanzer IV | Sturmtiger | |
Panserjagere | |
Panzerjäger I | Marder I , II , III | Hetzer | Jagdpanzer IV | Jagdpanther | Nashorn | Jagdtiger | Elefant | |
Pansrede halvbeltekjøretøyer | Panserbiler |
SdKfz 4 | 250 | 251 | 252 | 253 | Sdkfz 221/22/23 | Sdkfz 231/32/34/63 |
Selvdrevet luftvern | |
Flakpanzer IV: Möbelwagen, Wirbelwind, Ostwind, Kugelblitz | Gepard | |
Tysk produksjon av kampkjøretøyer under andre verdenskrig |